innsatsstyrt finansiering

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er en stykkprisbasert finansieringsordning for spesialisthelsetjenester innført 1. juli 1997.

Faktaboks

Også kjent som
ISF

Fra 1997 til 2002 var ISF en oppgjørsordning mellom staten og fylkeskommunene. Etter statlig overtakelse av eierskapet til sykehusene i 2002, har ISF vært en oppgjørsordning mellom staten og de regionale helseforetakene (RHF). Både fylkeskommunene (1997-2001) og RHF-ene (2002-) har stått fritt i å velge om de vil videreføre ordningen ned til det enkelte sykehus (fra 2002: helseforetak).

Hva ISF omfatter

Ved innføringen av ISF ble refusjonen beregnet som en fast takst per sykehusopphold basert på hvilken diagnoserelaterte gruppe (DRG) pasienten tilhører. ISF er dermed en form for stykkprisfinansiering, hvor grunnlaget for betaling er et avsluttet sykehusopphold. Refusjonen var basert på gjennomsnittlige behandlingskostnader for hver DRG i et utvalg norske sykehus. ISF omfattet opprinnelig kun somatisk pasientbehandling, og fra starten kun innlagte pasienter. I 1999 ble dagbehandling inkludert i ordningen, somatisk poliklinisk aktivitet ble inkludert i 2008 og poliklinisk aktivitet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusomsorg ble inkludert i 2018.

Aktivitet som ikke kan beskrives gjennom DRG-systemet er fra 2018 finansiert gjennom såkalte særskilte tjenestegrupper (STG). Dette gir blant annet mulighet til å finansiere nye, dyre legemidler. Fra 2019 er ordningen også utvidet til å omfatte finansiering av tjenesteforløp gjennom egne tjenesteforløpsgrupper (TGF). I første omgang gjelder dette for dialysepasienter og visse typer legemiddeloppfølging.

Størrelsen på ISF

I 1997 ble refusjonsandelen satt til 35 prosent av gjennomsnittlige behandlingskostnader i hver DRG. Fram til 2003 økte refusjonsandelen gradvis til 60 prosent. Fra 2006 til 2013 lå den fast på 40 prosent, men ble økt til 50 prosent fra og med 2014. I perioden 2012 til 2014 betalte kommunene 20 prosent som en del av ordningen med kommunal medfinansiering av sykehustjenester.

Effekter av ISF

ISF gir en direkte kobling mellom aktivitet og inntekter, og er ment å stimulere både til økt aktivitet og bedret effektivitet. Samtidig kan ordningen gi insentiver for sykehusene til å velge pasienter hvor inntektene forventes å være høyere enn behandlingskostnadene. Dette kan gi uønskede prioriteringer, og faren for dette antas å være høyere jo høyere refusjonsandelen er. Systemet antas ikke å egne seg for finansiering på avdelingsnivå hvor variasjonen i behandlingskostnader innen DRG-er vil være større.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg