Mikroskopiundersøkelse er innen medisinfaget det å undersøke noe med et mikroskop, det vi si studere detaljer i biologiske objekter under sterk forstørrelse. Dette kan omfatte undersøkelse av vevsprøver og enkeltceller (herunder også blodceller) samt mikroorganismer av forskjellig slag.
Moderne mikroskopiske undersøkelser ble mulige med fysikeren Ernst Abbes oppfinnelse av apokromatiske instrumenter (fra 1886) med flere glasstyper og kondensor som ga vesentlig forbedret bildekvalitet.
Prøve fra urinmikroskopi. Pilen peker på en hyalin sylinder.
Mikroskopiundersøkelser kan skje ved hjelp av forskjellige typer lysmikroskoper med opptil 1500-2000 gangers forstørrelse, eller et elektronmikroskop med langt høyere forstørrelse (flere millioner), hvor det biologiske materialets mikrostruktur ned til atomnivå kan studeres.
En vesentlig betingelse ved undersøkelser av preparater i lysmikroskop er bruken av histologiske fargemetoder, der spesifikke detaljer kan fremstilles bedre. Man kan gjøre undersøkelser av originalmateriale i prøver av fargede utstryk som innstøpes i parafin og skjæres eller fikseres, eller at prøven dryppes direkte på objektglasset med et tynt dekkglass over. Bakterieprøver kan tas direkte fra et næringsmedium og blandes med en saltvannsoppløsning på objektglasset. Bakterier kan imidlertid også oppdages i urinprøver, hvor den primære prøven sentrifugeres, farges og dryppes på objektglasset under et dekkglass (se urinmikroskopi).
Mikroskopiundersøkelser ble utført allerede på slutten av 1500-tallet, da mikroskopenes kvalitet var kommet opp på et nivå hvor slikt ble mulig. Men forståelsen av cellenes oppbygning og bakterienes eksistens og funksjon var ennå ukjent, og ble nærmest ansett som visuelle rariteter som man ikke hadde noen forklaring på.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.