urinmikroskopi

Urinmikroskopi er en undersøkelse av sedimentet (bunnfallet) i sentrifugert urin med mikroskop. Urinmikroskopi er viktig i diagnostiseringen av nyresykdommer, og gir oss et innblikk i sykelige prosesser som kan forekomme i nyrene og urinveiene – både akutte og kroniske. Undersøkelsen er en enkelt tilgjengelig og billig undersøkelsesform. Etter at urinen er sentrifugert, tilsettes sedimentet fargevæske slik at formede bestanddeler lettere sees ved mikroskopi. Vanligvis brukes ren morgenurin, som undersøkes med en forstørrelse fra 100–400 ganger.

Urinmikroskopi tar sikte på å identifisere tilstedeværelse av ulike celletyper, sylinderstrukturer og eventuelt krystaller i urinen. Funn eller fravær av disse elementene vil kunne gi informasjon om hvilken bakenforliggende sykdomsprosess som forårsaker skaden og hvilken anatomisk struktur i nyren eller urinveiene som er skadet.

Urinstiks brukes oftest som en forundersøkelse før man går videre med mikroskopi. Urinstiks er svært sensitiv for blod, hvite blodceller, albumin og bakterier. En negativ urinstiks indikerer dermed at urinmikroskopi vil være normal. Utslag på urinstiks derimot bør alltid verifiseres med urinmikroskopi for å kartlegge elementene.

Celletyper

Plateepitel

I urinsedimentet vil det nesten alltid være litt plateepitel. Plateepitel stammer fra området rundt urinrørsåpningen og er et tegn på en forurenset prøve. Det er da nødvendig med ny urinprøve for å fastslå om de øvrige celleelementene og bakteriene i prøven stammer fra urinveiene og ikke fra området rundt urinrørsåpningen.

Plateepitel
Av .

Hvite blodceller

Hvite blodceller i urinen (pyuri) tyder på betennelse i urinveiene eller nyrens tubulisystem. Urinveisinfeksjoner er den viktigste årsaken til pyuri, men hvis man for eksempel ikke finner bakterier i prøven eller at behandling ikke gir forventet respons, må man vurdere om andre betennelsesprosesser kan stå bak.

Hvite blodceller er en gruppe med flere ulike celletyper. De er kjerneholdige celler som er bestanddeler av kroppens immunforsvar.

Ved urinveisinfeksjoner vil granulocytter dominere, de har en lappedelt kjerne og en viktig rolle i kroppens førsteforsvar mot smittestoffer som for eksempel bakterier. Fargeopptak avhenger av urinens fortynningsgrad, saltinnhold og om cellene er levende eller døde. Levende celler tar opp mindre fargestoff og kalles «glitterceller», mens døde pussceller betegnes «dark cells».

Andre hvite blodceller som kan gjenfinnes i urinen er makrofager og lymfocytter. Disse cellene er mer spesialiserte immunceller som kan tyde på at det er en virusinfeksjon eller kronisk betennelsestilstand.

Røde blodceller

Røde blodceller skal heller ikke normalt være til stede i urinen. Hvis man finner flere enn fire røde blodceller per synsfelt på 400 ganger forstørrelse kalles dette hematuri. Hematuri kan sees ved infeksjoner, betennelse og svulster i nyrene eller urinveiene.

Røde blodceller er kjerneløse celler. Fargeopptak og størrelse vil kunne variere med urinens fortynningsgrad.

Man skiller mellom to typer hematuri, avhengig av utseendet på de røde blodcellene: homogen eller dysmorf hematuri. Homogen hematuri er når alle de røde blodcellene ser relativt like ut, dette er typisk ved urinveisinfeksjoner og svulster i nyre/urinveier.

Ved glomerulonefritter (betennelsesprosesser i glomeruli), vil de røde blodcellene typisk kunne være deformerte (akantocytt) og ha ulik form og størrelse. Dette kalles dysmorf hematuri.

Tubuliceller

Nyrenes tubuli er kledd med epitelceller. Betennelsesprosesser, inkludert infeksjoner, i nyrens tubulisystem kan føre til at disse cellene skades og gjenfinnes i urinen.

Cellene er kjerneholdige, runde eller kuboide, og kan være vanskelige å skille fra hvite blodceller.

Tubuliceller i flak
Av .

Urotel

Nyrebekkenet, urinlederne, blæren og urinrøret er kledd med epitelceller som kan gjenfinnes i urinen. Ved nyrebekkenet er cellene er små med stor kjerne, og ligner nyreepitelceller. Jo nærmere man kommer urinrørsåpningen, jo større blir cellene og jo mindre blir forholdet mellom kjernen og cellevæsken. Urotelceller kan gjenfinnes i økt antall ved urinveisinfeksjoner.

Ved mistanke om ondartede prosesser kreves spesifikke cytologiske undersøkelser.

Sylindere

Sylindre er avstøpninger av nyrens utførselsganger (tubuli). I tubuli er det normalt en konstant sekresjon av proteiner, spesielt ett som kalles Tamm-Horsfall-protein. Når urinflødet i tubulus er lav kan konsentrasjonen av proteinet bli så høy at det felles ut som en proteinavstøpning som senere kommer ut i urinen som sylindre. Proteinutfellingen kan samtidig fange celler og cellebiter som gjør at vi kan skape oss et bilde av de patologiske prosessene i nyrene.

Hyalin sylinder

En hyalin sylinder er en proteinavstøpning med lite eller ingen cellebiter eller celler. Hyaline sylindre farger svakt rosa. Et begrenset antall hyaline sylindre kan være et normalfenomen hos nyrefriske særlig i forbindelse med dehydreringsepisoder.

Hyalin sylinder
Av .

Kornet sylinder

Kornede sylindre er sylindre som har fanget fragmenter av døde tubuliceller og betennelsesceller. Det vil være en glidende overgang mellom en hyalin og kornet sylinder ut fra hvor mange fragmenter som er fanget i proteinnettverket. Kornede sylindre tyder på celledød i tubuli og er et patologisk funn. De kan gjenfinnes både ved sykdomsprosesser i det tubuloinerstitielle vevet og i glomeruli.

Kornet sylinder
Av .

Vokssylinder

Vokssylindre farger typisk sterkt og homogent lilla. Proteinsammensetningen er annerledes enn hyaline sylindre og inneholder mye immunoglobuliner (IgG). Vokssylindre er alltid et patologisk funn og sees hovedsaklig ved glomerulonefritter med stor proteinuri.

Vokssylinder
Av .

Rød cellesylinder

Når røde bodceller er fanget i en sylinder vet vi at blodet stammer fra nyren. Funn av en rød cellesylinder er patognomonisk for aktiv glomerulonefritt og er et svært viktig funn.

Rød blodcellesylinder
Av .

Hvit cellesylinder

Funn av hvite blodceller i sylinderstruktur sammen med pyuri er diagnostisk for en nyrebekkenbetennelse hvor infeksjonen rammer nyrens tubuli og ikke bare urinveiene.

Hvit cellesylinder
Av .

Nyretubulisylinder

Akutte skader av tubuliceller som medfører at cellene løsner fra tubuliveggen og fanges i sylinderformasjoner gjenfinnes som nyretubulisylindre i urinen. Dette er typisk for akutte tubulære nekroser, men kan også sees ved andre akutte og kroniske tubulointerstitielle nyresykdommer.

Nyretubulisylinder
Av .

Andre funn ved urinmikroskopi

Ovale fettlegemer

Ved stor proteinutskillelse i urinen, som ved nefrotisk syndrom, skilles det også ut lipider og lipoproteiner i urinen. Dette kan gjenfinnes ved urinmikroskopi som ovale fettlegemer. Sannsynligvis er dette makrofager som har fagocytert lipoproteiner.

Ovalt fettlegeme
Av .

Bakterier

Bakterier er vanskelig å bedømme ved urinmikroskopi fordi det etter kort tid kan bli betydelig bakterieovervekst i urinprøven selv om det ikke foreligger infeksjon. Bakteriologisk diagnostikk skal gjøres med egen metodikk.

Bakterier
Av .

Sopp

Soppelementer kan ofte påvises i urinen ofte som forurensing fra urinrørsåpningen hos kvinner. Det kan av og til være vanskelig å skille mellom soppsporer og røde blodceller. I så fall kan urinstiks være nyttig da en negativ blod på stiks utelukker hematuri. Påvisning av sopp i urinen har sjelden diagnostisk betydning, men kan være et viktig funn hos immunsupprimerte pasienter med infeksjonsklinikk.

Candida-sopp med soppelementer i ulike former: budding, drueklaser og hyfer.
Sopp
Av .

Krystaller

Krystaller er et vanlig funn i urinen og tillegges sjelden klinisk betydning. Under følger noen eksempler på krystaller man kan finne normalt i urinen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg