Muskelvev, vev oppbygd av celler som inneholder spesielle fiberstrukturer, myofibriller, med evne til å trekke seg sammen. Muskelvev er spesialisert i sin evne til å kontrahere seg, dvs. i sin evne til å omsette kjemisk energi til mekanisk kraft eller arbeid. Den umiddelbare energikilden er stoffet adenosintrifosfat (ATP). Dette stoffet dannes i mitokondriene som et ledd i cellenes stoffskifte. De mekaniske kreftene genereres av de såkalte kontraktile fibrillene (aktin og myosin) i muskelfibrene.

Det finnes flere ulike typer av muskelvev:

1. Tverrstripet muskulatur i skjelettmusklene. Disse musklene er ansvarlige for viljestyrte bevegelser, og de innerveres av de motoriske forhornscellene i ryggmargen og hjernestammen. Det finnes flere typer skjelettmuskelfibrer. De skiller seg fra hverandre bl.a. ved sin utholdenhet og ved sin kontraksjonskraft.

2. Hjertemuskulaturen er også tverrstripet, men den skiller seg fra skjelettmuskulaturen ved at den er selvaktiverende (autorytmisk). Frekvensen og styrken av hjerteslagene styres av det autonome nervesystem.

3. Den glatte muskulaturen finnes hovedsakelig i forbindelse med innvollsorganene og blodårer, delvis som langsløpende, delvis som sirkulære bunter eller lag av glatte muskelfibrer. Aktiviteten i disse muskelfibrene gir opphav bl.a. til tarmbevegelsene (peristaltikk). Slike bevegelser er delvis autorytmiske og delvis styrt av det autonome nervesystemet. Se også musklene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.