oksygenmangel

Oksygenmangel, tilstand hvor oksygentilførselen til et vev eller en organisme er utilstrekkelig for å dekke cellenes oksygenbehov (se også asfyksi). Oksygenmangel hos mennesket kan skyldes nedsatt oksygentrykk i blodet, lavt hemoglobininnhold i blodet (lav blodprosent, anemi) eller nedsatt blodstrøm til kroppens organer på grunn av generell sirkulasjonssvikt (hjertesvikt (se hjertesykdom), sjokktilstander, hjertestans). Forgiftninger med stoffer som hindrer oksygen å binde seg til hemoglobin (f.eks. karbonmonoksid) eller hindrer cellenes utnyttelse av oksygen (f.eks. cyanidforgiftning, se cyanider), gir også oksygenmangel.

Oksygenmangel kan også oppstå i enkelte organer hvis den lokale blodtilførselen hindres (f.eks. ved hjerteinfarkt og hjerneinfarkt, se hjerneslag), selv om oksygenforsyningen til resten av kroppen er normal. Moderat oksygenmangel gir økt produksjon av melkesyre uten at cellene får varig skade. Alvorlig oksygenmangel gir etter få minutter celleskade som nedsetter organfunksjonen. Hvis oksygentilførselen ikke gjenopprettes, inntrer celledød i løpet av minutter (hjernen) eller timer (de fleste andre organer), noe som gir uopprettelig organskade. Se også anoksi, hypoksemi, hypoksi.