Pustevansker, tungpustethet, er en tilstand med økt pustearbeid ofte kombinert med en samtidig opplevelse av å få utilstrekkelig med luft. En person med pustevansker vil vanligvis utvise samtidig angst og tegn på stress. Om den tilgrunnleggende årsaken til pustevanskene samtidig medfører for lite oksygen i blodet (hypoksemi) vil dette ytterligere bidra til å forverre pustevanskene og gi fysisk uro.

Akutt oppståtte pustevansker uten åpenbar forutgående årsak kan skyldes alvorlig sykdom og man bør snarest fremskaffe hjelp ved å ringe 113. Ved mistenkt fremmedlegeme i luftveien bør et bestemt handlingsmønster følges for å forsøksvis fjerne dette.

Pustevansker kan oppstå som følge av fysiske, medisinske eller psykologiske årsaksmekanismer, noen ganger i kombinasjon. Økt pustearbeid som følger av normale fysiske anstrengelser regnes ikke under den medisinske betegnelsen pustevansker med mindre det skiller seg fra det man normalt kan forvente. Pustevansker kan opptre både med eller uten samtidig oksygenmangel i blodet (hypoksemi), avhengig av den tilgrunnleggende årsaken.

Pustevansker hos nyfødte kan ha andre årsaksforhold og beskrives ikke detaljert her. Pustevansker kan være et akutt eller et kronisk problem for den enkelte, og det kan ofte være nødvendig med bred utredning for å finne årsaken.

En person kan objektivt sett ha besværet pust uten å ha en subjektiv følelse av dette, og i den videre tekst beskrives årsaker og mekanismer relatert til besværet pustemønster generelt. De viktigste årsaksmekanismene som kan utløse pustevansker er oppsummert her:

Dersom et fremmedlegeme helt eller delvis blokkerer øvre eller nedre luftveier vil dette medføre akutte pustevansker. Dette skyldes at obstruksjonen av luftveiene med et fremmedlegeme vil fremkalle sterkt ubehag samtidig som det medfører et behov for økt muskulært arbeid for å få luft ned i lungene. Om det utvikler seg hypoksemi vil dette ytterligere forverre opplevelsen, angstnivået og den fysiske uroen. Ubehandlet kan dette medføre hjertestans og død.

Dette vil kunne medføre lokal hevelse / obstruksjon som kan bidra til utvikling av luftveisobstruksjon medførende pustevansker. For eksempel vil akutte infeksjoner i strupehode hos barn (falsk krupp) kunne medføre akutte pustevansker. Vekst av lokale kreftsvulster i disse strukturene vil over tid kunne gi pustevansker.

Se underkapittel lenger ned for nærmere beskrivelse.

Påvirkning av hjertets funksjon vil kunne medføre akutte eller kroniske pusteproblemer. En rekke tilstander kan akutt påvirke hjertets funksjon (hjertesvikt). En vanlig årsaksmekanisme til pustevansker ved hjertesvikt er at venstre side av hjertet ikke klarer å pumpe unna tilstrekkelig med blod som kommer igjennom lungene. Dette medfører stase av blod i lungekretsløpet som i neste omgang utløser pustevansker grunnet stivere lunger. Ubehandlet kan dette videre medføre at væske presses ut i lungeblærene medførende redusert oksygenopptak og hypoksemi. For mye væske i blodårene som følge av overdrevet væskebehandling kan også gi tilsvarende bilde. Hjertesvikt kan også gi sirkulasjonsproblemer som bidrar til pusteproblemene (se punkt 5).

Et spesielt tilfelle som kan gi hjertesvikt uten at hjertets funksjon isolert sett er svekket er blødninger eller andre former for væskeopphopning i hjerteposten som omslutter hjertet (hjertetamponade), medførende at hjertet klemmes sammen.

Fallet i pH-verdi i blodet medfører at pustesenteret stimulerer kroppen til å puste raskere. Dette for å få ned CO2-nivået i blodet som vil kompensere for fallet i blodets pH-verdi.

Enhver tilstand som gir svikt i sirkulasjonene av blod kunne medføre omslag til anaerob metabolisme i vevene. Dette vil medføre at melkesyre (laktat) produseres og når dette kommer over i blodet vil blodet blir surere (laktoacdiose). Inntak av for eksempel metanol, frostvæske eller andre organiske syrer vil også kunne gi metabolsk acidose. Ubehandlet diabetes mellitus type 1 vil kunne medføre produksjon av ketoner som går over i blodet og gjør det surt (ketoacidose).

Sykdom eller skade på nervesystemet vil kunne medføre problemer med overføring av nervesignaler fra lillehjernen (respirasjonssenteret) til muskulaturen som skal utføre pustearbeidet, som i neste omgang vil medføre pustevansker. Enkelte typer betennelsestilstander i nervesystemet, som for eksempel Guillain-Barre syndrom eller myasthenia gravis, vil kunne medføre progressiv utvikling av muskelsvakhet som vil medføre pustevansker. Akutte skader av ryggmargen i nivå med øvre del av brystet eller høyere vil også kunne medføre pustevansker grunnet skade på nervene som styrer muskulaturen som skal utføre pustearbeidet.

Fysisk eller psykologisk utløst smerte kan opptre samtidig med angst, medførende pustevansker med eller uten at noen av årsakene benevnt under punkt 1-6 er tilstede. Et spesielt tilfelle er akutte angstanfall som medfører at personen puster raskt uten å ha bevisst kontroll på dette (hyperventilasjon), medførende fall i blodets CO2 verdi som gir symptomer i form av blant annet prikking i fingre / rundt munn, svimmelhet, uvelsfølelse med mere.

Generelt gjelder prinsippet om at kroppslige årsaker til et kroppslig symptom må utelukkes før en psykologisk diagnose settes. Dette er det spesielt viktig at gjøres grundig om man mistenker en psykologisk årsak til pustevansker.

Behandling av pustevansker avhenger helt av årsaken til pustevanskene. Om personen fremviser tegn på hypoksemi er det imidlertid vanlig å starte oksygenbehandling eller avansert pustehjelp uten at man sikkert trenger å vite årsaken til pustevanskene.

Da blodet tar opp oksygen på sin vei igjennom lungene vil skader på eller sykdommer i lunger eller brystkasse generelt kunne gi fare for hypoksemi.

Akutt eller kronisk sykdom i lungevevet (lungeparenchymet) er en av de viktigste årsakene til pustevansker, spesielt om samtidig hypoksemi er tilstede. En lang rekke sykdomstilstander kan påvirke lungevevet. En hyppig årsak er akutt infeksjon i lungevevet (lungebetennelse). Større utbredelse av kreftsvulster i lungevevet vil også kunne påvirke lungens funksjon. Hvor stor del av det totale lungevevet som er affisert av infeksjon eller andre sykdomsprosesser vil ha betydning for om det er tilstrekkelig normalt fungerende lungevev igjen til å kunne få et tilstrekkelig av opptak av oksygen til blodet (gassutveksling).

Sykdomsprosesser i de delene av luftveiene som hører til lungen (luftrøret, bronkier, bronkioler) vil påvirke muligheten for at tilstrekkelig med luft passerer opp og ned til lungeblærene. Oftest vil sykdomsprosesser i lungenes luftveier (nedre luftveier) kunne medføre at muskulaturen i disse trekker seg sammen, medførende vanskeligheter med å få luft til å passere (spesielt på vei ut). Dette vil gi forlenget tømning av lungene og ofte pipelyder som høres i tømningsfasen.

To vanlig forekommende sykdommer som gir sammentrekninger i nedre luftveier er astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Sammentrekningene vil kunne være kombinert med økt dannelse av luftveissekret og hevelse i slimhinnene, som ytterligere vil kunne forverre pustearbeidet. Behandling med medikamenter som motvirker slike sammentrekninger (bronkodilatatorer) og reduserer hevelse i slimhinnene (inhalasjonssteroider) er hyppig brukt ved denne type sykdommer.

Alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) vil kunne gi pustevansker som ved astma grunnet at liknende sykdomsprosesser ligger til grunn i lungenes luftveier.

Sykdomsprosesser som påvirker muligheten for blod til å strømme normalt gjennom lungene vil kunne påvirke muligheten for at det blir en tilstrekkelig gassutveksling mellom luften i lungeblærene og blodet i blodårene. Blodpropp i lungene (lungeemboli) vil kunne blokkere større eller mindre deler av lungekretsløpet, medførende hypoksemi og økt pustearbeid. Større blodpropper vil kunne medføre at hjertet ikke får til å pumpe blod igjennom lungene, som kan medføre akutt hjertesvikt og i verste fall hjertestans. Andre typer sykdomsprosesser i lungene vil også kunne påvirke hvordan blodet går igjennom lungekretsløpet, hvor divergering av blod bort fra lungevev påvirket av sykdom er en vanlig mekanisme som kan gi hypoksemi (lungeshunting). Betennelse i lungenes blodårer kan også påvirke lungesirkulasjonen (vaskulitt).

Avhengig av skademekanisme kan energi påført brystkassen medføre brudd på et eller flere ribbein. I tillegg kan energioverføringen gi direkte skade på lungevevet jamfør punkt 2. Flere ribbensbrudd samtidig, spesielt om det medfører at deler av brystveggen blir fristilt fra resten av brystveggen (flail chest), vil kunne gi pustevansker.

Hvis skaden medfører at en eller begge lunger ikke lenger henger fast i brystveggen vil dette gjøre at hele eller deler av lungen(e) trekker seg sammen og ikke lenger fungerer normalt (punktert lunge, pneumothorax). Ansamlinger av blod i brysthulen vil kunne fortrenge lungene og påvirke lungefunksjonen (hemothorax). Et vanlig behandlingsprinsipp ved pneumothorax og hematothorax er å legge inn dren i den affiserte brysthulen (thoraxdren).

Ansamlinger av væske i brysthulen som ledd i lokal sykdom i lungen eller andre organer vil kunne fortrenge lungene og påvirke lungefunksjonen (pleuravæske). Pneumothorax medførende pustevansker kan skyldes at unormale lungeblærer i ytterkanten av lungen sprekker medførende at luft lekker ut i brysthulen (spontan pneumothorax). Sykelig overvekt vil kunne direkte påvirke hvor gode arbeidsforhold lungene har i ulike kroppsstillinger og bidra til pustevansker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.