pustevansker

Dersom et fremmedlegeme helt eller delvis blokkerer de øvre eller nedre luftveiene, vil dette medføre akutte pustevansker. Dette vil typisk være relatert til måltider hos voksne og eldre, men hos små barn kan det skyldes gjenstander de har puttet i munnen. Pustevanskene skyldes at obstruksjonen av luftveiene med et fremmedlegeme fremkaller sterkt ubehag samtidig som det medfører et behov for økt muskulært arbeid for å trekke luft ned i lungene. Om det utvikler seg hypoksemi, vil dette ytterligere forverre opplevelsen, angstnivået og den fysiske uroen. Ubehandlet kan dette medføre hjertestans og død. Det er derfor viktig at de som står nærmest utfører Heimlichs manøver eller tilsvarende tiltak.

Sykdom eller skade i de øvre luftveiene kan gi lokal hevelse som kan bidra til utvikling av luftveisobstruksjon og dermed pustevansker. For eksempel kan akutte infeksjoner i strupehodet hos barn (for eksempel falsk krupp) gi akutte pustevansker. Lokale kreftsvulster i de øvre luftveiene kan over tid gi pustevansker.

Sykdom i de nedre luftveiene (luftrøret, bronkier, bronkioler) påvirker luftpassasjen. Ofte vil sykdom gjøre at muskulaturen rundt de nedre luftveiene trekker seg sammen og at luftveiene dermed blir trangere. Det blir spesielt tungt å puste ut. Dette forlenger utpusten og man kan ofte høre pipelyder i tømningsfasen. De to vanligste sykdommene i denne sammenheng er astma og kols. Alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) kan gi pustevansker som ved astma.

Fordi blodet tar opp oksygen på sin vei igjennom lungene, kan skader og sykdom i lungene gi hypoksemi. At blod går igjennom sykt lungevev uten at det tas opp oksygen, og at dette blodet så blandes med vanlig oksygenert blod, er en vanlig mekanisme ved hypoksemi (lungeshunting). Akutt eller kronisk sykdom i lungene er en av de viktigste årsakene til pustevansker, spesielt om samtidig hypoksemi er til stede. Lungebetennelse er en vanlig årsak. Stor utbredelse av kreft i lungene kan også gi redusert oksygenopptak. Ved alvorlige infeksjoner kan akutt lungesviktsyndrom (ARDS) gi alvorlige pustevansker.

Andre sykdommer kan påvirke hvordan blodet går igjennom lungekretsløpet. Betennelse i lungenes blodårer kan også påvirke lungesirkulasjonen (vaskulitt), men slike tilstander er svært sjeldne. Blodpropp i lungene (lungeemboli) kan blokkere større eller mindre deler av lungekretsløpet og gi hypoksemi og pustevansker. Større slike blodpropper kan også hindre hjertet i å pumpe ordentlig, noe som kan gi akutt hjertesvikt og i verste fall hjertestans.

Påvirkning av hjertets funksjon kan medføre akutte eller kroniske pusteproblemer. En rekke tilstander kan akutt påvirke hjertets funksjon (hjertesvikt). En vanlig årsak til pustevansker ved hjertesvikt er at venstre side av hjertet ikke klarer å pumpe unna tilstrekkelig med blod som kommer fra lungekretsløpet. Dette medfører opphopning av blod (stase) i lungekretsløpet som i sin tur gir pustevansker på grunnet at lungene blir mindre elastiske. Ubehandlet kan dette videre medføre at væske presses ut i lungeblærene (lungeødem) og gi redusert oksygenopptak og hypoksemi. For mye væske i blodårene som følge av overdrevet væskebehandling kan også gi tilsvarende bilde. Hjertesvikt kan også gi sirkulasjonsproblemer som bidrar til pusteproblemene.

Væskeopphopning i hjerteposen som omslutter hjertet (hjertetamponade) kan føre til at hjertet klemmes sammen, og kan være en komplikasjon av hjertesvikt eller etter hjertekirurgi.

Flere ribbensbrudd samtidig kan gi pustevansker, spesielt om deler av brystveggen blir fristilt fra resten av brystveggen (flail chest). Skade på brystkassen kan også resultere i punktert lunge (pneumothorax). Væske eller blod i pleura kan redusere lungenes mulighet for å utvide seg (pleuravæske, hemothorax).

Hvis blodet blir surt, altså at pH-verdien faller (acidose), blir pustesenteret stimulert og vi puster raskere (hyperventilering). Dette for å få ned CO₂-nivået i blodet, ettersom CO₂ er et av de viktigste regulatorene for blodets pH.

Enhver tilstand som gir svikt i blodomløpet kan medføre omslag til anaerob metabolisme i vevene. Dette gjør at kroppen produserer melkesyre (laktat) som gjør blodet surt (laktacidose). Inntak av for eksempel metanol, frostvæske eller andre organiske syrer kan også gi metabolsk acidose. Ubehandlet diabetes type 1 kan medføre produksjon av ketoner som går over i blodet og gjør det surt (ketoacidose).

Sykdom eller skade på nervesystemet kan svekke overføring av nervesignaler fra lillehjernen (respirasjonssenteret) til pustemusklene, som i sin tur gir pustevansker. Noen betennelsestilstander i nervesystemet, som for eksempel Guillain-Barré-syndrom eller myasthenia gravis, kan gradvis svekke musklene og pusteevnen. Akutte skader av ryggmargen i nivå med øvre del av brystet eller høyere kan føre til mellomgulvslammelse som kan gi pustevansker.

Fysisk eller psykologisk smerte kan opptre samtidig med angst og gi pustevansker. Dette kan skje med eller uten at noen av de tidligere nevnte årsakene er til stede. Akutte angstanfall gjør at personen puster raskt uten å ha bevisst kontroll på dette (hyperventilasjon), noe som fører til fall i blodets CO₂-verdi som gir symptomer som blant annet prikking i fingrene og rundt munnen, svimmelhet, uggenhet med mer.

Generelt gjelder prinsippet om at kroppslige årsaker til et kroppslig symptom må utelukkes før plagene tilskrives psykiske vansker. Det er spesielt viktig at dette gjøres grundig selv om man mistenker en psykologisk årsak til pustevanskene.