Oksygenbehandling i akuttsituasjoner, i ambulanser og på sykehus skjer vanligvis ved at rent oksygen (100 prosent O2) fra gassflasker eller fra sentralanlegg tilføres gjennom plastrør som går inn i neseborets ytre del (nesekateter) eller ledes inn i en perforert maske som dekker nese og munn (åpen ansiktsmaske). Ved denne typen behandling fortynnes det rene oksygenet med vanlig luft under innåndingen, og oksygenkonsentrasjonen i innåndingsluften blir sjelden over 50 prosent. Hos barn kan oksygenbehandling også gis ved at luften i kuvøse eller såkalt oksygentelt tilføres ekstra oksygen.
Man kan oppnå høye oksygenkonsentrasjoner (opptil 100 prosent O2) i innåndingsluften ved at ren oksygen åndes inn via et munnstykke eller en tettsittende maske med reservoar (se ansiktsmaske), eller gjennom et rør som går ned i luftveiene (for eksempel trakealtube, trakealkanyle eller larynxmaske).
Ved oksygenbehandling i hjemmet av pasienter med kronisk lungesykdom brukes ofte maskiner som konsentrerer opp oksygenmengden i luften (oksygenkonsentratorer). Små bærbare kolber med oksygen i gass- eller flytende form er en alternativ kilde til oksygenbehandling for slike pasienter, og gjør at de kan bevege seg friere.
Ved enhver form for oksygenbehandling vil oksygenkonsentrasjonen i luften rundt pasienten også øke, noe som øker brannfaren og gjør at røyking eller bruk av åpen ild i rommet er farlig.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.