Oksygenbehandling i akuttsituasjoner, i ambulanser og på sykehus skjer vanligvis ved at rent oksygen (100 prosent O2) fra gassflasker eller fra sentralanlegg tilføres gjennom plastrør som går inn i neseborets ytre del (nesekateter) eller ledes inn i en perforert maske som dekker nese og munn (åpen ansiktsmaske). Ved denne typen behandling fortynnes det rene oksygenet med vanlig luft under innåndingen, og oksygenkonsentrasjonen i innåndingsluften blir sjelden over 50 prosent. Hos barn kan oksygenbehandling også gis ved at luften i kuvøse eller såkalt oksygentelt tilføres ekstra oksygen.
Man kan oppnå høye oksygenkonsentrasjoner (opptil 100 prosent O2) i innåndingsluften ved at ren oksygen åndes inn via et munnstykke eller en tettsittende maske med reservoar (se ansiktsmaske), eller gjennom et rør som går ned i luftveiene (for eksempel trakealtube, trakealkanyle eller larynxmaske).
Ved oksygenbehandling i hjemmet av pasienter med kronisk lungesykdom brukes ofte maskiner som konsentrerer opp oksygenmengden i luften (oksygenkonsentratorer). Små bærbare kolber med oksygen i gass- eller flytende form er en alternativ kilde til oksygenbehandling for slike pasienter, og gjør at de kan bevege seg friere.
Ved enhver form for oksygenbehandling vil oksygenkonsentrasjonen i luften rundt pasienten også øke, noe som øker brannfaren og gjør at røyking eller bruk av åpen ild i rommet er farlig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.