Med et kirurgisk inngrep kan man redusere et underbitt.
Ortognatisk kirurgi er kirurgisk behandling av kjeve- og bittanomalier. Inngrepet består i å flytte den tannbærende delen i over- og/eller underkjeven. I noen tilfeller kan også forflytning av andre deler av kjeven, som hakefremspringet, regnes som ortognatisk kirurgi.
Hensikten er å oppnå en bedre bite- og tyggefunksjon, ofte kombinert med en estetisk gevinst. Ortognatisk kirurgi krever som regel tannregulering før operasjonen. Selve inngrepet utføres ved en kjevekirurgisk avdeling på sykehus.
De fleste bittanomalier som skyldes avvik i tannstilling behandles i dag med kjeveortopediske metoder (tannregulering). I noen tilfeller skyldes imidlertid avvikene et misforhold mellom størrelsen på over- og underkjeven, eller vinklingen mellom disse. Da kan det være grunnlag (indikasjon) for å operere. Pasientene går som regel gjennom en ganske omfattende utredning før beslutning om behandling tas. Utredningen inneholder blant annet ulike røntgenanalyser og tverrfaglige vurderinger.
Ortognatisk kirurgi er ganske vanlig ved leppe-kjeve-ganespalte hvor det er redusert vekst av overkjeven. Andre grunner kan være medfødte kjeveanomalier. I de fleste tilfeller blir det kirurgiske inngrepet gjort etter at pasienten er ferdig utvokst, altså tidligst i 18–20 årsalderen.
Fremoverføring av underkjeven eller haken blir i sjeldne tilfeller gjennomført for å trekke tungen fremover hos pasienter med alvorlige pusteproblemer.
Ortognatisk kirurgi foregår i generell anestesi (narkose) på sykehus. Under operasjonen løsnes den eller de delene av kjeven man ønsker å flytte og fester disse i planlagt posisjon med små plater og skruer, såkalte osteosynteser. I noen tilfeller kan man også låse bittet på pasienten med en fast kjevelås, og på den måten få kjevene til å gro sammen i ønsket stilling.
Utviklingen av moderne osteosyntesematerialer har bidratt til god prognose og forutsigbarhet for ortognatkirurgiske inngrep.
Kommentarer (4)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Jeg er over middels interessert i vitenskap, men «Le Fort I- og saggital-splitt-osteotomiene» vil jeg tro at selv mange medisinsk utdannede må slå opp hva er for å forstå hva som menes.
svarte Tor-Ivar Krogsæter
Tilføyelse: Flere av vendingene i denne artikkelen er ikke videre formidlingsvennlige. Setninger av typen «Da kan en kirurgisk korreksjon være indisert» er ikke videre god språkføring; det finnes langt bedre, klarspråklige måter å uttrykke nøyaktig det samme på med god norsk. Artikkelen er også tjent med flere lenker.
svarte Halvard Hiis
Hei. Takk for tilbakemelding. Jeg har forsøkt å forenkle teksten noe. Artikkelen er noe komplisert også for "vanlige leger". Fagansvarlig er også enig (se under) i at den kan revideres og utbedres. Vennlig hilsen Halvard i redaksjonen
skrev Sigbjørn Løes
Artikkelen kan med fordel revideres og utredes. Grunnen til at de spesifikke behandlingsmodalitetene er tatt med er at disse to vanligste ortognatkirurgiske inngrepene skal være søkbare i SNL uten at man trenger å lage egne artikler for disse.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.