underkjeven

Kjeve. Hodeskallen sett fra siden.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Underkjeven er den nedre, bevegelige delen av kjeven. Underkjeven skiller seg fra de øvrige bena i skallen ved at den har et ekte ledd på hver side, kalt kjeveleddet.

Faktaboks

Også kjent som
mandibula

Struktur

Underkjeven er hesteskoformet (arcus mandibulae). Man skiller mellom underkjevelegemet (corpus mandibulae), den oppstikkende, flate underkjevegrenen på hver side (ramus mandibulae), samt leddhodet (caput mandibulae). Hos voksne, yngre mennesker danner underkjevegrenen en vinkel på 100–120° med kjevelegemet. Hos småbarn og gamle mennesker er vinkelen større, det vil si at underkjevegrenen heller mer skrått bakover. På fremsiden av kjevelegemet er det på hver side en åpning (foramen mentale) hvor en nerve (nervus mentalis fra nervus mandibularis, V3) kommer ut, etter å ha passert gjennom en kanal (canalis mandibulae) i underkjevelegemet.

Funksjon

Underkjevelegemet danner feste for de 10 melketennene, og senere for de 14-16 permanente tennene.

Tyggemusklene er dels festet baktil på undersiden av underkjevebuen, dels på en utstikkende spiss (processus coronoideus) øverst, foran på underkjevegrenen. Hos gamle mennesker med dårligere tenner og redusert tyggekraft kan underkjeven skrumpe og bli tynnere (atrofi). Ved fullstendig tannutfall svinner bensubstansen rundt tennene (alveolprosessene), slik at underansiktet virker mindre når kjevene biter sammen.

Utvikling

Underkjeven utvikles ved direkte (desmal) ossifikasjon; kjeveleddet er derfor kledd med fiberbrusk. I likhet med overkjeven er underkjeven todelt hos nyfødte, slik som hos dyrene, men vokser sammen til ett ben i løpet av første levehalvår.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg