Paraganglion, biorgan til det perifere nervesystemet, med kjertellignende funksjon. Organet er bygd opp av cellestrenger og -klumper og er omgitt av nervevev og karrikt vev. Man deler paragangliene inn i kromaffine og ikke-kromaffine paraganglier, men man kjenner ikke fullt ut deres betydning.

Kromaffine paraganglier går ut fra sympatikusanlegget og produserer adrenalin og noradrenalin. Hos voksne kan man regne binyremargen (paraganglion suprarenale, se binyrene) som et slikt organ. Hos nyfødte finner man tallrike paraganglier i utbredelsesområdet til sympatikusfibrene i buk- og bekkenregionen. Det største av disse paragangliene, Zuckerkandls organ (paraganglion aorticum abdominale), er ved utløpet av den store innvollsarterien (arteria mesenterica inferior), og tilbakedannes i løpet av småbarnsårene.

Ikke-kromaffine paraganglier går ut fra anlegget til 9. og 10. hjernenerve, og danner noradrenalin. Disse paragangliene beholdes hele livet. Eksempler på ikke-kromaffine paraganglier er glomus (paraganglion) caroticum ved delingsstedet til den store halsarterien, glomus aorticum (paraganglion supracardiale) i begynnelsen av hovedpulsåren, paraganglion pharyngeum i strupehodet og paraganglion tympanicum i tinningbenet. Se også feokromocytom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.