Feokromocytom, spesiell svulst utviklet fra celler i kroppens nevroendokrine system. Feokromocytomer forekommer hyppigst (90 %) i binyrene, resten vanligvis i nærheten av hovedpulsåren.

Feokromocytom er vanligvis (ca. 90 % av tilfellene) en godartet (benign) svulst hva gjelder spredning, men er farlig fordi svulsten ofte utskiller katekolaminer og andre hormoner som kan gi sterkt forhøyet blodtrykk og andre alvorlige komplikasjoner. Hyppig forekomst av feokromocytomer sees som ledd i flere arvelige tilstander, blant annet ved MEN-syndrom.

Symptomer er høyt blodtrykk som kan variere over tid, hodepine, angst og uro, hjertebank, og eventuelt trykksymptomer fra binyre-regionen. Bare ca. 1 ‰ av alle pasienter med forhøyet blodtrykk har feokromocytom som underliggende årsak, men det er viktig å utelukke denne svulsten som årsak til høyt blodtrykk, særlig hos unge pasienter med høyt og varierende blodtrykk.

Diagnosen stilles ved å måle katekolaminutskillelse i urin og i blod, eventuelt ved klonidintest. Ved mistanke om feokromocytom utføres også CT-undersøkelse og/eller ultralydundersøkelse, eller MR-undersøkelse av binyrene og andre mistenkte lokalisasjoner.

En spesiell isotopundersøkelse (se nukleærmedisin), såkalt MIBG-skanning, anvendes også. Det gis da radioaktivt merket metaidobensylguanidin (MIBG), et stoff som ligner på noradrenalin og som tas opp i binyremargen og i feokromocytom-cellene.

Behandling er kirurgisk fjernelse av svulsten, såfremt dette er mulig. Man må gi medikamentell forbehandling og være særlig påpasselig under operasjonen, fordi manipulasjon av svulsten under operasjon kan utløse kritisk høyt blodtrykk (hypertensive kriser) og andre akutte komplikasjoner.

Kirurgi er hovedbehandling også ved ondartede feokromocytomer. Man bør også forsøke operativ fjernelse av eventuelle metastaser. Medikamentell behandling av høyt blodtrykk og andre hormoninduserte komplikasjoner er også viktig.

I de tilfellene hvor operasjon av et ondartet feokromocytom ikke er mulig, kan man forsøke strålebehandling. Det går eventuelt også an å koble en sterkt radioaktivt isotop til MIBG, som så kan oppkonsentreres og gi høy stråledose i svulstvevet.

Prognosen ved godartede feokromocytomer er god, såfremt ikke sterkt forhøyet blodtrykk gir komplikasjoner før svulsten fjernes. Det angis svært varierende overlevelse for ondartede feokromocytomer, mellom 30 og 60 % sjanse til fem års overlevelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.