Feokromocytom er en type svulst utviklet fra celler i kroppens nevroendokrine system. Feokromocytomer forekommer i 90 prosent av tilfellene i binyrene. Den resterende andelen oppstår vanligvis i nærheten av hovedpulsåren.

Feokromocytom er i ni av ti tilfeller en godartet svulst. Det vil si at den ikke sprer seg. Svulsten er likevel farlig fordi den ofte utskiller katekolaminer som adrenalin og andre hormoner som kan gi sterkt forhøyet blodtrykk og andre alvorlige komplikasjoner. Hyppig forekomst av feokromocytomer sees som ledd i flere arvelige tilstander, blant annet ved MEN-syndrom.

Symptomer er høyt blodtrykk, som kan variere over tid, hodepine, angst og uro, hjertebank, og eventuelt trykksymptomer fra binyreområdet. Bare om lag én av tusen av alle pasienter med forhøyet blodtrykk har feokromocytom som underliggende årsak, men det er viktig å utelukke denne svulsten som årsak til høyt blodtrykk, særlig hos unge pasienter med høyt og varierende blodtrykk.

Diagnosen stilles ved å måle utskillelsen av katekolaminer i urinen og i blod, eventuelt ved klonidintest. Ved mistanke om feokromocytom utføres også CT-undersøkelse og/eller ultralydundersøkelse, eller MR-undersøkelse av binyrene og andre mistenkte lokalisasjoner.

En spesiell isotopundersøkelse, såkalt MIBG-skanning, anvendes også. Det gis da radioaktivt merket metaiodobenzylguanidin (MIBG), et stoff som ligner på noradrenalin og som tas opp i binyremargen og i feokromocytom-cellene.

Behandlingen av feokromocytomer er kirurgisk fjerning av svulsten, såfremt dette er mulig. Man må gi medikamentell forbehandling og være særlig påpasselig under operasjonen, fordi manipulasjon av svulsten under operasjon kan utløse kritisk høyt blodtrykk, såkalte hypertensive kriser, og andre akutte komplikasjoner.

Kirurgi er hovedbehandling også ved ondartede feokromocytomer. Man bør også forsøke operativ fjernelse av eventuelle metastaser. Medikamentell behandling av høyt blodtrykk og andre hormoninduserte komplikasjoner er også viktig.

I de tilfellene hvor operasjon av et ondartet feokromocytom ikke er mulig, kan man forsøke strålebehandling. Det går eventuelt også an å koble en sterkt radioaktiv isotop til MIBG, som så kan oppkonsentreres og gi høy stråledose i svulstvevet.

Prognosen ved godartede feokromocytomer er god, såfremt ikke sterkt forhøyet blodtrykk gir komplikasjoner før svulsten fjernes. Det angis svært varierende overlevelse for ondartede feokromocytomer, mellom 30 og 60 prosent sjanse til fem års overlevelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.