Adrenalin er et hormon som dannes i binyremargen fra aminosyrene fenylalanin eller tyrosin og tilhører substansgruppen katekolaminer. Utskillelsen av hormonet i blodet reguleres av impulser fra det sympatiske nervesystemet, og virkningene av det i organismen tilsvarer hovedsakelig de som fremkalles av det sympatiske nervesystemets nerver til organene.
adrenalin

Virkemåte
Adrenalin virker på adrenerge reseptorer som uttrykkes i cellemembranen. Det får i alminnelighet blodårene til å trekke seg sammen, særlig i huden og i bukhulens organer, men det åpner hjertets blodårer (koronarårene) og årene i arbeidende muskler. Det får hjertet til å slå fortere og kraftigere, men det virker avslappende på den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen og i lungene (og dermed utvides bronkiene). Adrenalin øker stoffskiftet og blodsukkeret slik at musklene får mer næring. Det fungerer som et «katastrofehormon» som gjør organismen klar til hurtig og voldsom innsats.
Transmittersubstansen, som i det sympatiske systemet overfører impulsene fra nerveendene til mottakercellene, er så godt som overalt noradrenalin, et stoff som er nært beslektet med adrenalin og har lignende virkninger. Binyremargen fungerer i praksis som et depot for adrenalin. Dette setter det sympatiske systemet i stand til å påvirke hele organismen på én gang. Overproduksjon av adrenalin og noradrenalin i binyremargen sees ved binyremargsvulster (feokromocytomer).
Medisinsk anvendelse
Adrenalin, som kan fremstilles syntetisk, har flere viktige medisinske funksjoner. Den utvidende virkningen på bronkiene utnyttes i astmabehandlingen, idet pasienten puster inn en fint forstøvet adrenalinoppløsning fra en spray. Tilsetter man adrenalin til et lokalbedøvende stoff som sprøytes inn i huden, blir virkningen mer langvarig, fordi adrenalin får blodårene i området til å trekke seg sammen slik at sirkulasjonen opphører.
Hormonet har også vært brukt mot plutselig blodtrykksfall og kretsløpssjokk ved operasjoner, mot alvorlige blødninger og allergireaksjoner, men i disse tilfellene foretrekkes nå noradrenalin, som har færre bivirkninger. Adrenalin har en kraftig stimulerende effekt på hjertet og kan gis intravenøst ved hjertestans.
Kommentarer (6)
skrev kjell arne engelsø
skrev Jens Petter Berg
skrev Jon Richardsen
svarte Jens Petter Berg
skrev Jon Richardsen
svarte Jens Petter Berg
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.