Adrenalin, hormon som dannes i binyremargen fra aminosyrene fenylalanin eller tyrosin. Utskillelsen av hormonet i blodet reguleres av impulser fra det sympatiske nervesystem, og virkningene av det i organismen tilsvarer hovedsakelig de som fremkalles av det sympatiske nervesystemets nerver til organene.

Adrenalin virker på adrenerge reseptorer som uttrykkes i cellemembranen. Det får i alminnelighet blodårene til å trekke seg sammen, særlig i huden og i bukhulens organer, men det åpner hjertets blodårer (koronarårene) og årene i arbeidende muskler. Det får hjertet til å slå fortere og kraftigere, men det virker avslappende på den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen og i lungene (og dermed utvides bronkiene). Adrenalin øker stoffskiftet og blodsukkeret slik at musklene får mer næring. Det fungerer som et «katastrofehormon», som gjør organismen klar til hurtig og voldsom innsats.

Transmittersubstansen, som i det sympatiske systemet overfører impulsene fra nerveendene til mottakercellene, er så godt som overalt noradrenalin, et stoff som er nært beslektet med adrenalin og har lignende virkninger. Binyremargen fungerer i praksis som et depot for adrenalin. Dette setter det sympatiske systemet i stand til å påvirke hele organismen på én gang. Overproduksjon av adrenalin og noradrenalin i binyremargen sees ved binyremargsvulster (feokromocytomer).

Adrenalin, som kan fremstilles syntetisk, har flere viktige medisinske funksjoner. Den utvidende virkningen på bronkiene utnyttes i astmabehandlingen, idet pasienten puster inn en fint forstøvet adrenalinoppløsning fra en spray. Tilsetter man adrenalin til et lokalbedøvende stoff som sprøytes inn i huden, blir virkningen mer langvarig, fordi adrenalin får blodårene i området til å trekke seg sammen, slik at sirkulasjonen opphører.

Hormonet har også vært brukt mot plutselig blodtrykksfall og kretsløpssjokk ved operasjoner, mot alvorlige blødninger og allergireaksjoner, men i disse tilfellene foretrekkes nå noradrenalin, som har færre bivirkninger. Det er også verdt å nevne at man i mange tilfeller har fått i gang igjen et stanset hjerte ved innsprøyting av adrenalin direkte i hjertemuskelen.

Foreslå endring

Kommentarer

19. november 2014 skrev kjell arne engelsø

I Cappelens bok for psykologi 1 for videregående skole ( s 217) er det nevnt at adreanalin også påvirker humør, energinivå og evne til å tåle stress idet daglige. Dette er faktorer som svært mange er opptatte av, og som kanskje burde vært tatt med + aktiviteter som kan stimulere adrenalinproduksjon ( som kan sette dette inn i et helseperspektiv...)

19. november 2014 skrev Jens Petter Berg

Hei

Takk for kommentar til artikkelen om adrenalin! Tilførsel av adrenalin til forsøkspersoner viser at den følelsesmessige reaksjonen som dominerer er frykt. I tillegg kan adrenalin forsterke hukommelsen og minner i tilknytning til stressfylte opplevelser. Det har ført til mistanke om at effekter av adrenalin kan medvirke til post-traumatisk stress-syndrom.

Disse effektene av adrenalin passer med at det er et kraftig stresshormon som mobiliserer kroppen til "fight or flight". Adrenalinets betydning for overlevelse var nok viktigere for steinaldermennskene enn det er i dag. Hvis man av medisinske årsaker må fjerne binyrene (som blant annet produserer adrenalin), er det ikke nødvendig å erstatte bortfallet av adrenalin. Kortisol og aldosteron, som også produseres av binyrene, må erstattes.

Det er riktig at adrenalin øker energinivået ved at hormonet mobiliserer glukose og fettstoffer til blodbanen slik at musklene har rikelig med drivstoff. Det kan være gunstig i noen minutter eller timer, men vil over lengre tid være uheldig.

Det såkalte adrenalin-kicket som utøvere av ekstremsport forteller at de får, er ikke nødvendigvis forårsaket av adrenalin, som ikke så lett passerer blod-hjerne-barrieren og dermed kan påvirke sentralnervesystemet. Det er kanskje heller snakk om andre stoffer som frigjøres i hjernen, som for eksempel endorfiner, som kan gi en ruslignende effekt.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.