binyrene

Binyrene er to hormonproduserende kjertler som ligger oppå hver sin nyre. Den venstre er halvmåneformet, den høyre er mer trekantet. Hver av dem er om lag 3 centimeter lang, 1–2 centimeter bred og veier 7–10 gram. De er delvis omgitt av nyrekapselens fettvev, og som alle hormonproduserende organer har de begge god blodforsyning.

Faktaboks

også kjent som:: glandulae suprarenales

Binyrene har fått navn etter sin beliggenhet, for de har funksjonelt ikke noe med nyrene å gjøre. Ofte omtales de som «stress-organer», siden deres hormoner er viktige både ved fysiske og psykiske påkjenninger.

Binyrene består av bark (cortex) og marg (medulla). De to lagene har forskjellig opprinnelse, og de produserer forskjellige hormoner med ulike oppgaver i organismen. Først under fosterutviklingen forenes de to delene til ett organ. Binyrene er likevel ikke ferdig utviklet før omkring puberteten.

Binyrebarken

Binyrebarken dannes embryonalt (i graviditeten) av det midterste kimblad (mesoderm). Den er gulbrun av farge og deles histologisk inn i tre cellelag, regnet utenfra:

zona glomerulosa
zona fasciculata
zona reticularis

Barken produserer mer enn 30 livsviktige hormoner som aktiviserer cellenes enzymproduksjon i alle kroppsvev. Den har avgjørende betydning for stoffskiftet og for organismens generelle motstandskraft. Noen barkhormoner regulerer balansen mellom salter og vann i kroppen, mens andre er mannlige og kvinnelige kjønnshormoner.

Hormonene fra binyrebarken (cortex) kalles kortikosteroider på grunn av sin kjemiske grunnstruktur (steroider er forbindelser som avledes av karbonringsystemet til steran, formel C₁₇H₂₈). Utskillelsen av dem styres av ACTH (adrenokortikotropt hormon) fra hypofysens forlapp. Vi inndeler binyrebarkhormonene i tre grupper: mineralokortikoider som blant annet regulerer natriumbalansen (aldosteron), og glukokortikoider som virker på omsetningen av karbohydrater, salter, fett og proteiner i kroppen (kortisol). Den tredje gruppen er kjønnshormoner.

Sykdommer

De to viktigste sykdommer som skyldes forstyrrelser i binyrebarkens funksjon er Cushings syndrom og Addisons sykdom.

Binyremargen

Binyremargen er egentlig en funksjonell del av det autonome nervesystemet, idet margcellene utvikles fra det samme anlegget som det sympatiske nervesystemet. Rundt cellene er det blodårer som gjør at margen får et rødlig utseende. På grunn av sitt opphav får margcellene evnen til å påvirke hele organismen med hormoner, og ikke bare enkelte spesifikke organer. Binyremargen regnes derfor til de såkalte paragangliene.

I det sympatiske nervesystemet overføres impulsene fra nerveendene til organene ved hjelp av noradrenalin. Både dette og det beslektede adrenalin dannes i binyremargens celler. Cellene farges brune ved hjelp av kromfarger, derfor brukes betegnelsen kromaffine celler. Det viktigste hormonet som produseres i binyremargen er adrenalin, som noen ganger kalles for «katastrofehormonet», siden det blant annet gjør kroppen i stand til å tåle større fysisk og psykisk belastning, med økt konsentrasjon og oppmerksomhet, økt hjertefrekvens og økt blodstrøm til musklene.

Sykdommer

Av sykdommer i binyremargen kjenner man en kreftform som kalles feokromocytom som kan gi økt produksjon av hormoner, og ytrer seg spesielt ved forhøyet blodtrykk.

Siden binyrene er viktige hormonproduserende organer, har de rikelig blodforsyning: arteriae suprarenales superior, media og inferior fra arteria phrenica inferior, abdominalaorta og arteria renalis.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Abdominal anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr.med., Universitetet i Oslo