Psykisk helse kan beskrives som en opplevelse av å ha det bra, med muligheter til å virkeliggjøre sine talenter, mestre vanlige belastninger i livet, finne glede i arbeid og aktivitet samt delta og bidra i samfunnet.

Psykisk helse handler slik om vår til enhver tid opplevelse av trivsel og det man på engelsk kaller «well-being» (føle seg vel). Dette er forhold ved menneskelivet som er i bevegelse gjennom livsløpet, og som varierer med tid og sted, person og relasjon. Det har dermed vist seg vanskelig å bli enige om en definisjon på tvers av kulturer og landegrenser.

I de senere årene har det blitt vanlig å anvende psykisk helse som et mellommenneskelig begrep som dekker vårt forhold til oss selv, til våre nærmeste og ikke minst til det samfunnet vi er en del av (1). Verdens helseorganisasjon understreker at spørsmål om menneskers psykiske helse er et politisk anliggende, og handler om hvordan samfunnets ivaretar innbyggernes sivilrettslige, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (2). Nyere studier viser at psykisk (u)helse i et samfunn samvarierer med grad av sosial ulikhet og hvordan innbyggerne opplever anerkjennelse fra, og tilhørighet til et større fellesskap (3).

Psykisk helse brukes også som et overordnet begrep på de tjenestene som tilbys mennesker med psykiske lidelser. Det fungerer slik som erstatning for det som tidligere ble fanget opp gjennom begrepet «psykiatri» (4). Det er derfor vanlig at psykisk helse inngår som del av navn på tjenester i helseforetak og kommuner. Dette handler oftest om konkrete tjenester for mennesker med psykiske lidelser.

Den språklige endringen fra «psykiatri» til «psykisk helse» ble initiert gjennom regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (5), og var et uttrykk for et ønske om endring i tjenestetilbudet. Dette ble kjennetegnet av et skifte fra sykehusbaserte til lokalbaserte tjenester, og fra fokus på sykdom til fokus på helse og mestring og fra et pasient- til et befolkningsperspektiv (6).

Ordet psykisk er avledet av det greske ordet «psukhé» som betyr livsånde og handler om det som puster liv i oss, det som holder oss levende og gir livet glede og mening. I kombinasjon med helse beskriver begrepet hvordan vi forstår, håndterer og gir mening til de utfordringer vi møter i hverdagen.

Dette har slektskap med forståelsen av helse slik det fremstilles av den israelsk-amerikanske sosiologen Aaron Antonovsky (7). Ifølge Antonovskys teori er et menneskes «opplevelse av sammenheng» (sense of coherence) avgjørende for at dette mennesket skal oppleve helse. Denne opplevelsen av sammenheng er avhengig av at mennesket kan finne mening i de utfordringer livet gir (meningsfullhet), at det er mulig å forstå hva utfordringene krever av en (begripelighet) og at mennesket har tilstrekkelige ressurser til å håndtere disse utfordringene (håndterbarhet).

Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at helse er «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte». Disse ulike dimensjonene – fysisk, psykisk og sosialt ( mange vil også tilføye åndelig/eksistensielt) – inngår i et helhetlig og komplekst samspill der alle dimensjonene innvirker på folks opplevelser av egen helse. Utfra en argumentasjon om at helheten er mer enn summen av delene, har WHO vegret seg for å utforme en samlende og global definisjon av begrepet psykisk helse (8).

En av de mest brukte definisjonene i Norge beskriver psykisk helse som «en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. God psykisk helse er altså en positiv tilstand – ikke bare fravær av sykdom og vansker» (9).

Enkelte beskriver også psykisk helse gjennom å vise til sentrale kjennetegn ved en god eller positiv psykisk helse. En av dem er den østerriksk-britiske psykologen Marie Jahoda (10). Hun argumenterer for at positiv psykisk helse kjennetegnes av en positiv selvoppfatning, evne til å være aktiv og utnytte sine evner, være en integrert person, foreta selvstendige valg, kunne handle uten å isolere seg fra andre, ha realitetssans og evne til empati og å kunne skape dype og ekte relasjoner til andre mennesker. 

Et fellestrekk ved mange av formuleringene om psykisk helse er understrekingen av at fravær av psykiske vansker eller psykisk lidelse ikke er ensbetydende med god psykisk helse. Det er imidlertid sjelden at psykisk helse brukes som begrep når man skal beskrive de gode sidene ved livet. Det brukes mest med referanse til vanskeligheter og det som kan betegnes som psykisk uhelse. Dermed blir det et begrep som ofte forveksles med psykiske vansker og psykisk lidelse. Dette er også vanlig internasjonalt (11). En slik begrepsbruk kan forsterke en forståelse av psykisk helse som et individuelt og problemorientert begrep, og svekke oppmerksomheten overfor psykososiale, kulturelle og politiske forhold.

  1. Bøe, T.D. (2016). “They say yes; they don’t say no” Experiences of change in dialogical approaches to mental health - a qualitative exploration. Doctoral dissertation. University of Agder, Faculty of Health and Sport Sciences. Andersen, A.J.W. (2012). I all fortrolighet. En undersøkelse av meldinger om psykisk helse på internett i Norge og Sverige. Doctoral thesis. Nordic School of Public Health (NHV).
  2. WHO (2004). Promoting Mental Health. Concepts – Emerging Evidence – Practice. Genova: World Health Organization.
  3. Helsedirektoratet (2014). Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet. IS-2263. Avdeling for levekår og helse.  Wilkinson, R., & Pickett, K. (2009). The Spirit level: why more equal societies almost always do better. London: Allan Lane. Ware, N.C., Hopper, K., Tugenberg, T., Dickey, G., & Fisher, D. (2007). Connectedness and citizenship: redefining social integration. Psychiatric Services, 58(4), 476-485.
  4. Ulland, D., Bøe, T.D., & Sæther, O. (2013). Begreper, kunnskap og makt innen feltet psykisk helse (ss. 15-30). I T. Mesel & P. Leer-Salvesen (red.). Makt og avmakt. Etiske perspektiver på feltet psykisk helse. Kristiansand: Portal Forlag.
  5. St.prp.nr. 63 (1997-98). Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Oslo: Sosial- og helsedepartementet. 
  6. Rogan, T. (2004). Et felles løft. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(2); 104-110.
  7. Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health. How people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass.
  8. Bertolote J.M. (2008). The roots of the concept of mental health. World Psychiatry, 7, 113-116.
  9. Folkehelseinstituttet (2016). Livskvalitet og trivsel i Norge
  10. Jahoda, M. (1958). Current Concepts of positive Mental Health. New York: Basic Books.
  11. Ramon, S., & Williams, J.E. (2005). Mental Health at the Crossroads: The Promise of the Psychosocial Approach. London: Rutledge.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.