Psykisk helsearbeid kan beskrives som et samarbeid for å fremme og bedre enkeltmenneskers psykiske helse. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer, samt skape inkluderende lokalsamfunn.

Psykisk helsearbeid inkluderer arbeid med å påpeke, og søke å endre, forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting.

Denne forståelsen er basert på en definisjon av psykisk helsearbeid som ble utviklet av redaksjonen i Tidsskrift for psykisk helsearbeid i 2008 (1).

Bengt Eriksson og Jan Kåre Hummelvoll, begge professorer i psykisk helsearbeid, identifiserer tre spor i utviklingen av psykisk helsearbeid (2):

  1. Det retningslinjebaserte, manualiserte sporet.
  2. Det ideologikritiske (aktivist)sporet.
  3. Det pragmatiske sporet.

I det retningslinjebaserte, manualiserte sporet vil psykisk helsearbeid være regulert av veiledere og retningslinjer utgitt av fagdepartement, direktorat eller annen autorisert myndighet. Det vil ofte være preget av prosedyrer og sikte mot en standardisering av tjenestetilbudet.

Definisjonen til redaksjonen i Tidsskrift for psykisk helsearbeid blir identifisert som et viktig ankerfeste for det ideologikritiske sporet. Her framstår psykisk helsearbeid som en kontekstbundet, humanvitenskapelig orientert tilnærming med høy grad av samfunnsvitenskapelig begrunnelse og inspirasjon.

Mer etablerte medisinsk-psykiatriske tradisjoner kan beskrives som det pragmatiske sporet. Med utgangspunkt i dette handler psykisk helsearbeid om å gi omsorg og hjelp til mennesker med ulike grader av psykiske problemer og lidelser, på måter som styrker evnen til å ta i bruk egne ressurser og øker muligheten til å mestre egen livssituasjon. Dette omfatter forebyggende arbeid, behandling og rehabilitering av alle aldersgrupper, og alle grader av psykiske problemer og lidelser.

Flere universiteter og høgskoler i Norge tilbyr utdanning i psykisk helsearbeid. Dette inkluderer blant annet tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid (3) og tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (4). Begge disse utdanningene krever en bachelorutdanning innen definerte fagområder for å bli tatt opp som student (for eksempel barnevernspedagog, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, sykepleie og vernepleie).

Det er mulig å innpasse videreutdanningene i et mastergradløp og sluttføre en mastergrad i psykisk helsearbeid ved ulike læresteder i Norge. Dette gjelder blant annet ved Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Oslo og Akershus, Nord Universitet, NTNU og Universitetet i Agder.

Det er også mulig å søke opptak til en videreutdanning i psykisk helsearbeid som del av en opplæring på videregående nivå. Da kreves fullført og bestått ettårig fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag. Dette tilbudet finnes flere steder i Norge, blant annet ved Fagskolen i Kristiansund og Fagskulen i Sogn og Fjordane, avdeling Førde, og Hordaland helsefagskole.

Norges forskningsråd har i mange år hatt et eget forskningsprogram innen psykisk helse, og psykisk helse og psykiske lidelser har også vært et satsningsområde i andre programmer fra rådet.

Det har lenge vært forsket på problemstillinger knyttet til psykiske lidelser og psykiatrisk behandling i Norge, og dette har vært et viktig forskningsfelt både på universiteter og høgskoler og ved frittstående forskningsinstitutter. Samtidig har forskningen knyttet til psykisk helsearbeid i første rekke vært sentrert rundt de lærestedene som tilbyr mastergrad i psykisk helsearbeid, og i forskningsmiljø som utelukkende fokuserer på forskning innen dette feltet, som ved Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

I 2016 ble det etablert en nasjonal forskerskole innen psykisk helsearbeid med utgangspunkt i disse forskningsmiljøene.

Opprinnelig ble psykisk helsearbeid brukt som en beskrivelse av et arbeid som favnet alle aldre og alle deler av tjenestene. Myndighetene ønsket å unngå at psykisk helsearbeid ble en ny særomsorg for noen identifiserte grupper, og inkluderte psykisk helse som del av et bredt arbeidsfelt som inkluderte velferdstjenester innen eksempelvis arbeid, barnevern, bolig, kultur, skole, helse og sosial (5). 

Psykisk helse løftes også frem som en sentral del av folkehelsearbeidet i Norge. Her blir det vektlagt en befolkningstilnærming, med en forståelse om at helse i første rekke skapes utenfor de definerte helsetjenestene (6). Psykisk helsearbeid skal ha forankring i frivillig, privat og alle deler av offentlig sektor (både kommuner, fylker og helseforetak).

I dag er begrepet psykisk helsearbeid mest knyttet til tjenester i kommunene. Dette ble befestet og forsterket idet Helsedirektoratet i 2008 etablerte et nytt nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (NAPHA) (7). På organisatorisk nivå er det nå vanlig å bruke psykisk helsearbeid som benevnelse på tjenester som organiseres og tilbys lokalt (8), mens psykisk helsevern viser til tjenester som tilbys gjennom spesialisthelsetjenesten. I tillegg pågår det et eget arbeid som fokuserer på psykisk helse i et folkehelseperspektiv. Dette arbeidet knyttes tettere til begreper som levekår og livskvalitet (9).

Begrepet psykisk helsearbeid ble skapt mot slutten av 1990-tallet i forbindelse med opprettelsen av tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid og gjennomføringen av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (10). I opptrappingsplanen ble det lagt vekt på lokalbaserte tjenester og at mestring, frivillighet, åpenhet, likeverd og aktiv brukermedvirkning skulle prege tjenestene.

Det var et ønske om en forandring av tenke- og arbeidsmåter (11) på feltet, og en ambisjon om større perspektivrikdom og tverrfaglighet i tjenester som fokuserte på psykisk helse og psykiske lidelser (12). Slik viste den språklige nyskapningen psykisk helsearbeid vei mot noe nytt (13).

Samtidig knyttet arbeidet an til fenomener og tilnærminger som lenge har vært utforsket i fagfelt som eksempelvis psykiatri og klinisk psykologi. Psykisk helsearbeid hadde slektskap til tankemåter og arbeidsformer som hadde solide røtter i vestlige samfunn, men rommet samtidig ambisjoner om å utfordre og overskride disse.

Enkelte har pekt på viktigheten av å forankre psykisk helsearbeid i human og samfunnsvitenskapelige tradisjoner, for dermed å skape og opprettholde et tydelig og reelt alternativ til mer diagnose og metodeorienterte tradisjoner innen psykiatri og klinisk psykologi (14). Andre forstår psykiatri og psykisk helsearbeid som mer identiske begreper, og retter oppmerksomheten mot metoder for å hjelpe mennesker med psykiske problemer (15). 

  1. Andersen, A.J.W., Bøe, T.D., Fodstad, H., Ibabao, V.A., Krogsæter, O., & Norvoll, R. (2008). Vi bærer psykisk helsearbeid videre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(2), 98-104.
  2. Eriksson, B., & Hummelvoll, J.K. (2015). Psykisk helsearbeid som fagområde – en fremvoksende disiplin. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, en spesialutgave for Bengt Karlsson, 3-15.
  3. Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid. 60 studiepoeng. 
  4. Sosial- og helsedirektoratet. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
  5. St.meld.nr. 25 (1996-97). Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.
  6. Meld.St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 
  7. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
  8. Sosial- og helsedirektoratet (2007). Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. IS-1405.  Helsedirektoratet (2014). Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. IS-2076. 
  9. Helsedirektoratet (2014). Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet. IS-2263. Avdeling for levekår og helse. 
  10. St.prp.nr. 63 (1997-98). Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Oslo: Sosial- og helsedepartementet. 
  11. Rogan, Thor (2004). Et elles løft. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(2); 104-111.
  12. Ørstavik, Sunniva (2008). Tid for endring i kunnskap, makt og kultur. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(2); 111-120.
  13. Karlsson, B., & Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid. Humane og sosiale perspektiver og praksiser. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.
  14. Aarre, T. (2011). Fem prinsipper for godt psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 8(2), 164-169. Borg, M., & Karlsson, B. (2013). Psykisk helsearbeid. Humane og sosiale perspektiver og praksiser. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.
  15. Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn-kropp-samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.