Psykisk helsearbeid er samarbeid for å fremme og bedre enkeltmenneskers psykiske helse. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer, samt skape inkluderende lokalsamfunn.
Psykisk helsearbeid inkluderer arbeid med å påpeke, og søke å endre, forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting.
Bengt Eriksson og Jan Kåre Hummelvoll, to professorer i psykisk helsearbeid, identifiserer tre spor i utviklingen av psykisk helsearbeid:
I det retningslinjebaserte, manualiserte sporet vil psykisk helsearbeid være regulert av veiledere og retningslinjer utgitt av fagdepartement, direktorat eller annen autorisert myndighet. Det vil ofte være preget av prosedyrer og sikte mot en standardisering av tjenestetilbudet.
I det ideologikritiske sporet framstår psykisk helsearbeid som en kontekstbundet, humanvitenskapelig orientert tilnærming med høy grad av samfunnsvitenskapelig begrunnelse og inspirasjon.
Mer etablerte medisinsk-psykiatriske tradisjoner kan beskrives som det pragmatiske sporet. Med utgangspunkt i dette handler psykisk helsearbeid om å gi omsorg og hjelp til mennesker med ulike grader av psykiske problemer og lidelser, på måter som styrker evnen til å ta i bruk egne ressurser og øker muligheten til å mestre egen livssituasjon. Dette omfatter forebyggende arbeid, behandling og rehabilitering av alle aldersgrupper, og alle grader av psykiske problemer og lidelser.
Det er mulig å ta utdanninger innen psykisk helsearbeid slik som psykologi eller psykiatri. I 2022 vedtok Kunnskapsdepartementet en ny forskrift for masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse-, rus- og avhengighet.
Flere universiteter og høgskoler i Norge tilbyr tverrfaglige utdanninger innen psykisk helsearbeid. Dette inkluderer blant annet tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Begge disse utdanningene krever en bachelorutdanning innen definerte fagområder for å bli tatt opp som student, for eksempel barnevernspedagog, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, sykepleie eller vernepleie.
Det er mulig å innpasse videreutdanningene i et mastergradløp og sluttføre en mastergrad ved ulike læresteder i Norge. Dette gjelder blant annet ved Høgskolen i Innlandet, OsloMet Storbyuniversitetet, Nord universitet, NTNU, Universitetet i Agder og Universitetet i Tromsø.
Det er også mulig å søke opptak til en videreutdanning i psykisk helsearbeid som del av en opplæring på videregående nivå. Da kreves fullført og bestått ettårig fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag. Dette tilbudet finnes flere steder i Norge, blant annet ved Fagskolene på Østlandet og Fagskolen i Nord.
Norges forskningsråd (NFR) hadde i flere år et eget program innen psykisk helse. Psykisk helse og psykiske lidelser er fremdeles et viktig område for flere utlysninger fra NFR.
Det har lenge vært forsket på problemstillinger knyttet til psykiske lidelser og psykiatrisk behandling i Norge, og dette har vært et viktig forskningsfelt både på universiteter og høgskoler og ved frittstående forskningsinstitutter. Samtidig har forskningen knyttet til psykisk helsearbeid i første rekke vært sentrert rundt de lærestedene som tilbyr tverrfaglige utdanninger innen psykisk helsearbeid, og i forskningsmiljø som utelukkende fokuserer på forskning innen dette feltet, som ved Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge.
Opprinnelig ble psykisk helsearbeid brukt som en beskrivelse av et arbeid som favnet alle aldre og alle deler av tjenestene. Myndighetene ønsket å unngå at psykisk helsearbeid ble en ny særomsorg for noen identifiserte grupper, og inkluderte psykisk helse som del av et bredt arbeidsfelt som inkluderte velferdstjenester innen eksempelvis arbeid, barnevern, bolig, kultur, skole, helse og sosial. Brukerperspektivet ble også løftet frem som en av grunnpilarene for arbeidet, og inspirerte til etableringen av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Psykisk helse løftes også frem som en sentral del av folkehelsearbeidet i Norge. Dette fremkommer tydelig i regjeringens strategi for god psykisk helse 2017 - 2022. Her blir det vektlagt en befolkningstilnærming, med en forståelse som bygger på at helse i første rekke skapes utenfor de definerte helsetjenestene. Psykisk helsearbeid skal ha forankring i frivillig, privat og alle deler av offentlig sektor (både kommuner, fylker og helseforetak).
I dag er begrepet psykisk helsearbeid mest knyttet til tjenester i kommunene. Dette ble befestet og forsterket idet Helsedirektoratet i 2008 etablerte et Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (NAPHA). På organisatorisk nivå er det vanlig å bruke psykisk helsearbeid som benevnelse på tjenester som organiseres og tilbys lokalt, mens psykisk helsevern viser til tjenester som tilbys gjennom spesialisthelsetjenesten. I tillegg pågår det et eget arbeid som fokuserer på psykisk helse i et folkehelseperspektiv. Dette arbeidet knyttes tettere til begreper som levekår og livskvalitet.
Begrepet psykisk helsearbeid ble skapt mot slutten av 1990-tallet i forbindelse med opprettelsen av tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid og gjennomføringen av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse 1998 - 2006. I opptrappingsplanen ble det lagt vekt på lokalbaserte tjenester og at mestring, frivillighet, åpenhet, likeverd og aktiv brukermedvirkning skulle prege tjenestene.
Det var et ønske om en forandring av tenke- og arbeidsmåter på feltet, og en ambisjon om større perspektivrikdom og tverrfaglighet i tjenester som fokuserte på psykisk helse og psykiske lidelser. Slik viste den språklige nyskapningen psykisk helsearbeid vei mot noe nytt.
Samtidig knyttet arbeidet an til fenomener og tilnærminger som lenge har vært utforsket i psykiatri og klinisk psykologi. Psykisk helsearbeid hadde slektskap til tenkemåter og arbeidsformer som hadde solide røtter i vestlige samfunn, men rommet samtidig ambisjoner om å utfordre og overskride disse.
Enkelte har pekt på viktigheten av å forankre psykisk helsearbeid i human og samfunnsvitenskapelige tradisjoner, for dermed å skape og opprettholde et tydelig og reelt alternativ til mer diagnose og metodeorienterte tradisjoner innen psykiatri og klinisk psykologi. Andre forstår psykiatri og psykisk helsearbeid som mer identiske begreper, og retter oppmerksomheten mot metoder for å hjelpe mennesker med psykiske problemer.
De siste årene har det blir mer vanlig å knytte sammen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, og slik sett bygge bro mellom og skape sammenheng i tjenestetilbud for mennesker med samtidig skadelig bruk av rusmidler og psykisk lidelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.