PET, forkortelse for positronemisjonstomografi (positronkamerateknikk) er en bildediagnostisk teknikk. Man bruker radioaktive isotoper som avgir positronstråling (stråling fra kjernepartikkel med positiv ladning); form for scintigrafi. PET-diagnostikk viser stoffskifteprosesser og sykelige forandringer i forskjellige organer.

Teknikken innebærer at man via injeksjon, drikke eller lignende tilfører en radioaktiv substans som sender ut positivt ladede partikler, positroner. For eksempel en isotop av fluor (18F) festet til sukker løst i vann som drikkes eller injiseres før undersøkelsen. Stoffet vil da søke til organer og vev der forbruk av sukker er stort, typisk for en del kreftsvulster. Positroner har meget kort levetid, og via en interaksjon (annihilasjon) med elektroner utløses et gammastrålepar. Disse strålene fanges opp av et roterende sett av detektorer, og via databehandling fremkommer det et bilde av det området hvor den radioaktive substansen er blitt konsentrert. Den radioaktive substansen kan knyttes til forskjellige substanser avhengig av hva slags studier man skal gjøre.

Selve undersøkelsen foregår ved at pasienten ligger helt rolig (som regel uten å få narkose) på et undersøkelsesbord som føres inn i og er en del av et stort tunnelformet apparat. Vanligvis injiserer man positronkilden intravenøst i pasienten. Den mest brukte positronkilden i medisinsk billeddiagnostikk er 2-[18F] fluoro-2-deoxy-D-glukose (FDG), som tas opp i vevet som glukose. Isotoper av karbon, nitrogen, oksygen og fluor kan også brukes, og man kan merke aktive forbindelser biokjemisk, bl.a. aminosyrer, glukose, fettsyrer, nevrotransmittere (som noradrenalin og dopamin) samt en rekke medikamenter.

Omfang. PET-teknikken er kostbar, både å skaffe og drive. Hovedårsaken er at man må fremstille radioaktive isotoper der de skal brukes, fordi de har halveringstider på 2–20 minutter og vil «dø» under transport. Man må disponere en syklotron (apparat til å akselerere atomer) for å fremstille radioaktive isotoper.

PET-CT er en forkortelse for to selvstendige billeddiagnostiske teknikker brukt samtidig. Den nukleærmedisinske (PET) undersøkelsen gir et meget godt bilde av organets funksjon, og den radiologiske (CT) undersøkelsen gir presis avbildning av organets anatomi. Ved PET-CT-undersøkelser kombinerer en datamaskin informasjon fra de to undersøkelsesmetodene og konstruerer felles snittbilder med samlet informasjon.

PET og PET-CT er velegnet for diagnostikk av flere sykdomsgrupper, men er klart mest brukt i kreftdiagnostikk (mer enn 90 % i 2006). Positronemisjonstomografi ble tatt i klinisk bruk i Norge i 2006.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.