Rottebittfeber, fellesbetegnelse på to forskjellige infeksjonssykdommer, sodoku og Haverhill-feber, som skyldes bakterier som overføres til mennesker fra rotter eller andre gnagere gjennom henholdsvis bitt eller kontaminasjon med urin og ekskrementer. Ved bitt starter infeksjonen på bittstedet, og bakterien spres med blodet til andre organer. Rottebittfeber forekommer ytterst sjelden i Norge.

En stor del av rottene (og mus og andre gnagere) verden over har denne bakterien i munn og svelg. Infeksjoner forekommer derfor helst der det er nær kontakt mellom gnagere og mennesker (dvs. i laboratorier, i situasjoner med dårlige hygieniske forhold, i skogen).

Sodoku (jap. 'rottegift') skyldes bakterien Spirillum minus og forekommer særlig i Asia. De viktigste sykdomstegnene er feber, lymfadenitt og utslett. Ubehandlet kommer sykdommen ofte tilbake flere ganger.

Haverhill-feber skyldes bakterien Streptobacillus moniliformis. Sykdomsbildet preges av feber, utslett, lymfadenitt og leddsmerter, men andre manifestasjoner som lungebetennelse (pneumoni) og endokarditt forekommer også. Navn etter en stor epidemi i Haverhill i Massachusetts, USA i 1926, der sykdommen ble spredd gjennom melk.

Diagnosen stiller man ved å påvise bakteriene, f.eks. i sårmateriale eller blodkultur, ved direkte mikroskopisk undersøkelse eller etter dyrkning.

Adekvat antibiotikabehandling, f.eks. med høye doser penicillin, gir god prognose.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.