Symptomene ved lungebetennelse kan være svært milde med bare en tørrhoste. Symptomene kan også være sterkere med feber, nedsatt allmenntilstand og hoste med slim.
Lungebetennelse er betennelse i lungevevet. Det dreier seg vanligvis om betennelser forårsaket av infeksjon med bakterier og virus, men lungebetennelse kan også skyldes ikke-infeksiøse sykdommer.
Lungebetennelse er en relativt vanlig sykdom som tidligere hadde høy dødelighet. Behandling av bakterielle lungebetennelser med antibiotika har endret dette bildet, men hos eldre og svekkede pasienter er lungebetennelse fortsatt en hyppig dødsårsak.
I småbarnsalderen er en stor del av lungebetennelsene forårsaket av virusinfeksjoner. Med økende alder stiger andelen lungebetennelser forårsaket av bakterielle infeksjoner. De bakteriene som oftest gir lungebetennelse er pneumokokker, Haemophilus influenzae, Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae.
Pasienter med lungesykdommer, nedsatt immunforsvar og generelt svekket allmenntilstand er spesielt utsatt for å få lungebetennelse.
Hoste, ofte med gul- eller grønnfarget oppspytt, feber og generell sykdomsfølelse er vanlige symptomer og tegn på lungebetennelse. Enkelte kan også ha stingsmerter i brystkassen og tung pust.
Symptomene ved lungebetennelse forårsaket av virus, Mycoplasma pneumoniae eller Chlamydia pneumoniae, kan være mindre uttalte. Det er ikke uvanlig med langvarig tørrhoste og lett nedsatt allmenntilstand.
Lungebetennelse kommer ofte i forlengelsen av en vanlig forkjølelse eller en influensaepisode, men sykdommen kan også starte brått med frysninger og feberstigning.
Ved lungebetennelse kan det være nyttig med et røntgenbilde av brystet. Her er det en 35 år gammel mann som har en lungebetennelse i midtlappen på høyre side. Det ses som et litt hvitere område i lungen til venstre i bildet. Dette kalles en fortetning eller et infiltrat.
De ovenfor nevnte symptomene vil gi mistanke om at pasienten har lungebetennelse. Ved å lytte på pasientens lunger med stetoskop (auskultasjon) kan man høre knatrelyder, av og til også gnidningslyd som tegn på at brysthinnen er rammet. Ved lobær pneumoni kan man få dempning ved perkusjon, og av og til høre bronkial blåst.
Blodprøver vil vanligvis vise økning i senkningsreaksjon (SR), antall hvite blodceller og CRP. Man kan også få oppvekst av bakterier i oppspytt eller blod fra pasienten ved dyrkning.
Røntgenbilde av lungene kan vise lungefortetninger i ett eller flere lungesegmenter, eventuelt i en hel lungelapp, som ved lobær pneumoni. Det kan også være mer diffust utbredte fortetninger, som ved bronkopneumoni.
Ved mistanke om bakteriell lungebetennelse startes behandling med antibiotika. Penicillin er vanligvis førstevalg. Dersom pasienten har svekket immunforsvar, kjent lungesykdom eller får lungebetennelse under et sykehusopphold, velges ofte et mer bredspektret antibiotikum, det vil si et antibiotikum som er virksomt mot mange forskjellige typer bakterier. Ved mistanke om mykoplasma- eller chlamydiapneumoni vil man også velge et annet antibiotikum enn penicillin.
Etter avsluttet antibiotikabehandling bør pasienten kontrolleres av legen. Dersom det ble påvist lungefortetninger ved røntgenundersøkelse, bør man også forsikre seg om at disse klarner opp. Manglende oppklarning av en lungefortetning eller stadig tilbakevendende lungebetennelse med samme lokalisasjon krever utredning for å utelukke en bakenforliggende svulst i bronkialtreet.
Lungebetennelser kan gi opphav til pleuraempyem og lungeabscess. Man mistenker at en av disse komplikasjonene kan ha tilkommet dersom pasienten ikke blir bedre til tross for antibiotikabehandling, eventuelt at det inntrer en bedring i starten av behandlingen, men at pasienten igjen blir dårligere.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.