Lungebetennelse, betennelse i lungevevet. Betegnelsen brukes vanligvis om betennelser forårsaket av infeksjon med mikroorganismer som bakterier og virus, men betennelsesforandringer i lungevevet kan også sees ved en rekke andre, ikke-infeksiøse sykdommer.

Lungebetennelse er en relativt hyppig forekommende sykdom som tidligere var beheftet med høy dødelighet. Behandling med antibiotika har endret dette bildet, men hos eldre og svekkede pasienter er lungebetennelse fortsatt en hyppig dødsårsak.

I småbarnsalderen er en stor del av lungebetennelsene forårsaket av virusinfeksjoner. Med økende alder stiger andelen lungebetennelser forårsaket av bakterielle infeksjoner. Bakterier som pneumokokker (Streptococcus pneumoniae), Haemophilus influenzae, Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae er kjente sykdomsfremkallende agens.

Pasienter med lungesykdommer, nedsatt immunforsvar og generelt svekket allmenntilstand er spesielt utsatt for å få lungebetennelse.

Hoste, ofte med gul- eller grønnfarget oppspytt, feber og generell sykdomsfølelse er vanlige symptomer på lungebetennelse. Enkelte kan også ha stingsmerter i brystkassen og tung pust.

Symptomene ved lungebetennelse forårsaket av virus, Mycoplasma pneumoniae eller Chlamydia pneumoniae, kan være mindre uttalte, og kan manifestere seg ved langvarig tørrhoste og lett nedsatt allmenntilstand.

Lungebetennelse kommer ofte i forlengelsen av en vanlig forkjølelse eller en influensaepisode, men sykdommen kan også starte brått med frysninger og feberstigning.

De ovenfor nevnte symptomene vil gi mistanke om at pasienten har lungebetennelse. Ved å lytte på pasienten (auskultasjon) kan man høre knatrelyder, av og til også gnidningslyd som tegn på at brysthinnen er affisert. Ved lobær pneumoni kan man få dempning ved perkusjon, og av og til høre bronkial blåst. Blodprøver vil vanligvis vise økning i betennelsesparametre som blodsenkning (SR), antall hvite blodceller og C-reaktivt protein (CRP). Man kan også få oppvekst av bakterier i oppspytt eller blod fra pasienten. Røntgenbilde kan vise lungefortetninger i ett eller flere lungesegmenter eventuelt i en hel lungelapp, som ved lobær pneumoni, eller mer diffust utbredte fortetninger som ved bronkopneumoni.

Ved mistanke om bakteriell lungebetennelse startes behandling med antibiotika. Penicillin er vanligvis førstevalg. Dersom pasienten har svekket immunforsvar, kjent lungesykdom eller får lungebetennelse under et sykehusopphold, velges ofte et mer bredspektret antibiotikum. Ved mistanke om mykoplasma- eller chlamydiapneumoni vil man også velge et annet antibiotikum enn penicillin. Etter avsluttet antibiotikabehandling bør pasienten kontrolleres av legen, og dersom man har påvist lungefortetninger ved røntgenundersøkelse, bør man også forsikre seg om at disse klarner opp. Manglende oppklarning av en lungefortetning eller stadig tilbakevendende lungebetennelse med samme lokalisasjon krever utredning for å utelukke en bakenforliggende svulst i bronkialtreet.

Lungebetennelser kan gi opphav til pleuraempyem og lungeabscess. Man mistenker at en av disse komplikasjonene kan ha tilkommet dersom pasienten ikke blir bedre til tross for antibiotikabehandling, eventuelt at det inntrer en initial bedring, hvoretter pasienten igjen blir dårligere.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.