schizoid personlighetsforstyrrelse

Schizoid personlighetsforstyrrelse er en personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved manglende evne til og interesse for å knytte nære forhold til andre mennesker. Personen er mer opptatt av eget indre fantasiliv, og har begrenset evne til å uttrykke følelser og til å oppleve glede.

Faktaboks

Uttale
schizoˈid personlighetsforstyrrelse
Etymologi
av gresk skhizein, ‘spalte’, og eidos, ‘form’

Utbredelse

Schizoid personlighetsforstyrrelse forekommer hos mindre enn 1 prosent av befolkningen.

Årsaker

Genetiske forhold antas å spille en viktig rolle, men eksakt kunnskap om årsaker er ukjent.

Behandling

Mange pasienter føler selv ikke behov for behandling. For dem som ønsker det, vil man primært forsøke psykopedagogiske metoder med vekt på å bedre evnen til sosialt samspill med andre. Medikamenter har erfaringsmessig liten effekt, men kompliserende lidelser som samtidig depresjon eller svær angst kan behandles medikamentelt, oftest med små doser nevroleptika.

Prognose

Det foreligger få langtidsstudier av personer med schizoid personlighetsforstyrrelse. De data som foreligger, tyder på at de fleste forblir relativt stabile og ofte finner seg en tilværelse de selv synes de kan leve med.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg