schizoid personlighetsforstyrrelse

Artikkelstart

Schizoid personlighetsforstyrrelse er en personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved manglende evne til og interesse for å knytte nære forhold til andre mennesker. Personen er mer opptatt av eget indre fantasiliv, og har begrenset evne til å uttrykke følelser og til å oppleve glede. Av omverden blir vedkommende gjerne oppfattet som «en ensom ulv».

Faktaboks

Uttale
schizoˈid personlighetsforstyrrelse
Etymologi
av gresk skhizein, ‘spalte’, og eidos, ‘form’

Utbredelse

Befolkningsundersøkelse i Norge angir at schizoid personlighetsforstyrrelse forekommer hos omtrent én prosent av befolkningen. Mye tyder på at dette tallet er for høyt. Det har vist seg at forskere og klinikere har vansker med å bli enige om denne diagnosen (lav reliabilitet).

Det er omstridt om diagnosen forsvarer plassen sin som en egen kategori som personlighetsforstyrrelse. Forskningen er mangelfull, og mange mener denne diagnosen er på vei ut. Historisk sett ble mange personer med Asperger syndrom feildiagnostisert før cirka 1990 og sannsynligvis var schizoid personlighetsforstyrrelse blant slike feildiagnoser.

Kjennetegn

Typiske kjennetegn (diagnostiske kriterier i diagnosesystemet DSM-5) er at personen

  • verken ønsker eller har glede av nære forhold
  • velger nesten alltid enslige aktiviteter
  • har lite seksuell lyst
  • opplever lite glede
  • har ingen eller få nære venner utenom egen familie
  • er likegyldig overfor ros eller kritikk fra andre
  • er følelsesmessig flat og likegyldig

Psykoterapi

Personer med schizoid personlighetsforstyrrelse er sjelden motivert for behandling, men de kan søke dette når de kommer i livskriser eller får plagsomme symptomlidelser. Behandlingen er gjerne støttepreget. Det er lite data om effekt av systematisk psykoterapi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg