Personlighetsforstyrrelser, en gruppe psykiske lidelser kjennetegnet ved avvik i personlighetstrekk som viser seg i form av urimelige reaksjoner og atferd innen mange personlige og sosiale situasjoner. Noen av disse lidelsene viser seg tidlig i individets utvikling som følge av både konstitusjonelle (medfødte) faktorer og sosiale erfaringer, mens andre erverves senere i livet.

Personlighetsforstyrrelser forekommer hos omkring 13 % av befolkningen. Hos kvinner forekommer noe mindre schizoid, antisosiale og passiv-aggressive typer av personlighetsforstyrrelser enn hos menn. Menn har derimot mindre forekomst av emosjonelt ustabile, dramatiserende og avhengige personlighetsforstyrrelser. Blant menn er det flere tilfeller av antisosiale, tvangspregede og passiv-aggressive personlighetsforstyrrelser enn hos kvinner. Se tabell.

Nyere forskning tyder på at personlighetsforstyrrelser utvikles dels på grunnlag av en genetisk sårbarhet og dels på grunnlag av psykologiske og sosiale (miljømessige) forhold. Den økningen av personlighetsforstyrrelser som synes å ha forekommet i moderne tid, tyder klart på at miljømessige og kulturelle forhold spiller en viktig rolle. Ustabile oppvekstforhold, omsorgssvikt og manglende gode voksne rollemodeller antas å være viktige årsaksfaktorer. Videre kan nevnes samfunnets økende kompleksitet og krav til kunnskap og teoretiske fremfor praktiske evner samt tendensen til å favorisere og belønne individuelle prestasjoner fremfor fellesskapsinnsats og gruppers ytelser. Alle disse faktorene synes å kunne spille en rolle, kanskje spesielt for de mer alvorlige formene for personlighetsforstyrrelser.

Felles for personlighetsforstyrrelser er at de kjennetegn som brukes for å stille diagnosen, finnes i mindre omfang eller med mindre intensitet hos normale personer. De personlighetstrekk eller kjennetegn som foreligger ved personlighetsforstyrrelser, avviker imidlertid klart fra det som er vanlig, og fra det som er typisk reaksjons- og væremåte innenfor den kultur personen lever i. De som lider av en personlighetsforstyrrelse, vil som oftest selv oppleve problemer i sosiale sammenhenger og ofte som regel også subjektiv lidelse. Personlighetsforstyrrelser kan også medføre til dels betydelige belastninger for nære pårørende, venner og arbeidskolleger.

Internasjonal psykiatri skiller mellom åtte ulike former for personlighetsforstyrrelser (se tabell). I Norge brukes også begrepet karakternevrose hyppig. Amerikansk diagnostikk (DSM-systemet) skiller dessuten ut narsissistisk personlighetsforstyrrelse som en egen type.

Det er vanlig å skille mellom alvorlige og mildere personlighetsforstyrrelser. Ved de alvorlige personlighetsforstyrrelsene (paranoid, schizoid, dyssosial, emosjonelt ustabil, dramatiserende og narsissistisk) er personlighetstrekkene så avvikende at det skaper store konflikter og problemer i forhold til andre mennesker, privat så vel som i sosiale sammenhenger og i arbeidslivet. De mildere personlighetsforstyrrelsene (tvangspreget, engstelig, avhengig, karakternevrotisk) er kjennetegnet ved at personene riktignok er hemmet i sin evne til å vise følelser, i sin seksualitet og/eller i sin evne til å utfolde seg selv (selvhevdelse), men disse personlighetstrekkene kommer oftest bare til uttrykk overfor ens nærmeste og skaper som regel lite vanskeligheter for andre i sosiale situasjoner og i arbeidsforhold.

Samme person kan ha flere personlighetsforstyrrelser samtidig. De fleste forstyrrelser synes å være varige, men som oftest blir utformingen noe mindre markert eller dramatisk etter hvert som personen blir eldre. Spesielt gjelder dette de alvorlige formene som ikke sjelden kan være forbundet med sosialt uakseptabel atferd, eventuelt kriminalitet, spesielt hos yngre. Personer med personlighetsforstyrrelser har dessuten ofte også andre psykiske lidelser, noe som vanskeliggjør behandlingen samt øker sjansen for forekomst av stoff- eller alkoholmisbruk. Flere psykiske lidelser som debuterer i barneårene, kan fortsette inn i voksen alder og fremtre som personlighetsforstyrrelser (Aspergers syndrom, autisme). Visse lidelser innenfor det schizofrene spektrum av lidelser kan også klinisk fremtre som personlighetsforstyrrelser.

Behandlingen av personlighetsforstyrrelser vil som regel være en kombinasjon av ulike psykososiale tiltak (psykoterapi, støtteterapi) med vekt på å lære personen bedre mestrings- og problemløsningsstrategier i forhold til egne følelser og samspillet med andre mennesker. Ved de mer alvorlige personlighetsforstyrrelsene kan institusjonsbehandling for en kortere periode være nødvendig. Noen kan også ha nytte av legemidler i tillegg (nevroleptika, spesielt ved de alvorligste formene; antidepressiva, spesielt ved de milde formene).

Se også blandet personlighetsforstyrrelse.

ICD-10 Stikkordsmessige kjennetegn Hyppighet menn Hyppighet kvinner
Paranoid Fanatisk, truende, mistenksom 2,3 % 2,2 %
Schizoid Tilbaketrukket, isolert, indifferent 2,2 % 1,1 %
Dyssosial (antisosial, psykopatisk) Ufølsom, samvittighetsløs, aggressiv 1,3 % >0,1 %
Emosjonelt ustabil (borderline) Følelsesmessig labil, besværlig, impulsiv 0,4 % 0,9 %
Dramatiserende Oppmerksomhetssøkende, snakkesalig, fantasifull 1,2 % 2,5 %
Tvangspreget Pedantisk, kontrollert, smålig 2,6 % 1,3 %
Engstelig (unnvikende) Lite modig, nervøs, trekker seg unna 4,9 % 5,0 %
Avhengig Føyelig, viljesvak, astenisk 0,9 % 2,0 %
Andre
– narsissistisk Hensynsløs, forfengelig, arrogant 0,9 % 0,8 %
– passiv-aggressiv Saboterende, smigrer og bakvasker samtidig 2,2 % 0,9 %

Tall fra norske undersøkelser ved Svenn Torgersen og medarbeidere.

  • Evang, Anders: Utvikling, personlighet og borderline, 4. utg., 2003, isbn 82-02-23550-2, Finn boken
  • Karterud, Sigmund m.fl., red.: Personlighetsforstyrrelser : forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling, 2001, isbn 82-530-2305-7, Finn boken
  • Torgersen, Svenn: Personlighet og personlighetsforstyrrelser, 1995, isbn 82-00-40698-9, Finn boken

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.