av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser er avvik i personligheten som gir betydelige funksjonsproblemer. Dette viser seg som gjennomgående mønstre av oppfattelsesmåter, tenkning og atferd som avviker fra det kulturelt akseptable og som skaper problemer både personlig og i sosiale relasjoner. Problemene viser seg gjerne tidlig i individets utvikling (ungdomsårene), men de kan også oppstå senere i livet som følge av traumatiske livsomstendigheter.

Utbredelse

Personlighetsforstyrrelser forekommer hos omkring 13 prosent av befolkningen. Hos kvinner forekommer oftere dramatiserende og avhengig personlighetsforstyrrelse, mens menn har høyere forekomst av antisosial, narsissistisk og schizoid personlighetsforstyrrelse.

Årsaker

Forskning tyder på at personlighetsforstyrrelser utvikles dels på grunnlag av genetisk sårbarhet (temperament) og dels på grunnlag av psykologiske og sosiale (miljømessige) forhold. Den økningen av personlighetsforstyrrelser som synes å ha forekommet i moderne tid, tyder på at miljømessige og kulturelle forhold spiller en vesentlig rolle. Ustabile oppvekstforhold, omsorgssvikt, traumatisering og manglende gode voksne rollemodeller antas å være viktige årsaksfaktorer. Videre kan nevnes samfunnets økende kompleksitet og krav til interpersonlig kompetanse som bidragende årsaker til at sårbare og rigide personer lettere faller utenfor.

Symptomer

Felles for individer med personlighetsforstyrrelser er problemer med 1) identitet, 2) retning i livet (mål og mening), 3) evne til empati og 4) evne til nærhet. Disse egenskapene kan være svekket i mer eller mindre grad. Det er i dag allment akseptert at det er en gradvis overgang mellom ingen eller lite problemer på disse områdene (hos folk flest), til moderate og alvorlige hos et mindretall. I tillegg kommer lite fleksible personlighetstrekk som har med følelseregulering, kontroll, tankemønstre og impulsivitet å gjøre. Til sammen gjør dette personen mindre tilpasningsdyktig og mer utsatt for å få andre psykiske lidelser, som angst- og depresjonslidelser, rusmisbruk og spiseforstyrrelser. Personlighetsforstyrrelser kan også medføre til dels betydelige belastninger for nære pårørende, venner og arbeidskolleger.

Typer

Det har vært stor uenighet om forståelse og kategorisering av personlighetsforstyrrelser. De nyere psykiatriske diagnosesystemene DSM-V (2013) og ICD-11 (2018) medførte et veiskille der det ble lagt mer vekt på funksjonsnivå enn på personlighetstyper. ICD-11 er ennå (2020) ikke innført i Norge. I ICD-10 (som fortsatt brukes i Norge) skiller en mellom åtte ulike typer personlighetsforstyrrelse (se tabell). Amerikansk diagnostikk (DSM-systemet) opererer i tillegg med narsissistisk og schizotypal personlighetsforstyrrelse som egne kategorier.

Alvorlige og mildere former

Tidligere var det vanlig å skille mellom alvorlige og mildere personlighetsforstyrrelser. Ved de alvorlige personlighetsforstyrrelsene (paranoid, schizoid, dyssosial, emosjonelt ustabil, dramatiserende og narsissistisk) fremhevet man at personlighetstrekkene skaper store konflikter og problemer i forhold til andre mennesker, privat så vel som i sosiale sammenhenger og i arbeidslivet. De mildere personlighetsforstyrrelsene (tvangspreget, unnvikende, avhengig og uspesifisert) var mer kjennetegnet ved at personene riktignok var hemmet i sin evne til å vise følelser, i sin seksualitet og/eller i sin evne til å utfolde seg selv (selvhevdelse), men disse personlighetstrekkene kom oftest bare til uttrykk overfor ens nærmeste og skapte som regel lite vanskeligheter for andre i sosiale situasjoner og i arbeidsforhold. I vårt tid legger en mer vekt på at alle personlighetstyper kan forekomme i mer eller mindre alvorlig grad. Eksempelvis kan mange med engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse ha større funksjonssvikt enn mange med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Kombinasjon av personlighetsforstyrrelser

De forskjellige personlighetstypene utelukker ikke hverandre. Samme person kan ha flere personlighetsforstyrrelser samtidig. Tidligere antok en at en personlighetsforstyrrelse ville ha lang varighet, oftest livet ut. Dette er ikke lenger en rådende oppfatning. Personer endrer seg gjennom livsløpet og som oftest blir utformingen noe mindre markert eller dramatisk etter hvert som personen blir eldre. Dette gjelder også de alvorlige formene for personlighetsforstyrrelser som ikke sjelden kan være forbundet med sosialt uakseptabel atferd, eventuelt kriminalitet, spesielt hos yngre. Flere psykiske lidelser som debuterer i barneårene (eksempelvis Aspergers syndrom, autisme), kan fortsette inn i voksen alder og fremtre som en personlighetsforstyrrelse. Det er faglig uenighet om hvorvidt schizotyp lidelse skal kategoriseres som en personlighetsforstyrrelse eller som en lidelse innenfor det schizofrene spektrum. Videre er det ganske vanlig å forveksle emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse med bipolar lidelse type II.

Behandling

Behandling av personlighetsforstyrrelser er psykoterapi, gjerne i kombinasjon med ulike psykososiale tiltak. Det finnes spesialiserte psykoterapier med godt dokumentert effekt (eksempelvis i (MBT), dialektisk adferdsterapi (DBT) og skjematerapi), men også god, oppdatert og strukturert klinisk praksis ser ut til å fungere bra. Det er særlig for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse at det foreligger godt forskningsmessig belegg for effekt av psykoterapi. Det er mer usikkert for de andre typene. Typisk fokus for behandling vil være selvforståelse/identitet, følelsesregulering, evne til nærhet og samspill med andre. Ved alvorlige kriser kan innleggelse ved psykiatrisk institusjon for en kortere periode være nødvendig. Lengre tids opphold ved dagavdeling kan også være aktuelt, men i hovedsak er det snakk om poliklinisk behandling, gjerne gjennom lang tid, oftest mer enn ett år. I perioder der samtidige symptomlidelser (angst, depresjon, søvnforstyrrelser) er sterkt tilstede kan en ha nytte av legemidler i tillegg, men det er ikke dokumentert at legemidler har varig effekt på forløpet av en personlighetsforstyrrelse.

Typer personlighetsforstyrrelser

ICD-10 Stikkordsmessige kjennetegn Hyppighet menn Hyppighet kvinner
Paranoid Krenkbar, uforsonlig, mistenksom 2,3 % 2,2 %
Schizoid Tilbaketrukket, isolert, indifferent 2,2 % 1,1 %
Dyssosial (antisosial) Ufølsom, samvittighetsløs, aggressiv 1,3 % >0,1 %
Emosjonelt ustabil (borderline) Følelsesmessig labil, besværlig, impulsiv 0,4 % 0,9 %
Dramatiserende Oppmerksomhetssøkende, overflatisk, seksualiserende 1,2 % 2,5 %
Tvangspreget Pedantisk, kontrollert, perfeksjonistisk 2,6 % 1,3 %
Engstelig (unnvikende) Redd, nervøs, trekker seg unna 4,9 % 5,0 %
Avhengig Føyelig, viljesvak, astenisk 0,9 % 2,0 %
Andre (i DSM-V)
Narsissistisk Oppblåst selvbilde, selvopptatt, arrogant 0,9 % 0,8 %
Schizotyp Påfallende rar, få venner, underlige tankemønstre

Tall fra norske undersøkelser ved Svenn Torgersen og medarbeidere.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Karterud, Sigmund, Urnes, Øyvind og Wilberg, Theresa: Personlighetspsykiatri, isbn 978-82-05-494672-6, Finn boken
  • Evang, Anders: Utvikling, personlighet og borderline, 4. utg., 2003, isbn 82-02-23550-2, Finn boken
  • Torgersen, Svenn: Personlighet og personlighetsforstyrrelser, 1995, isbn 82-00-40698-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg