Schizoaffektiv lidelse, alvorlig psykisk lidelse (psykose) kjennetegnet ved samtidig forekomst av symptomer og tegn både på schizofreni og bipolar lidelse. Avgrensningen overfor på den ene side bipolar lidelser med periodevise stemningsendringer, og på den annen side schizofreni med uvanlige vrangforestillinger (stemningsinkongruente vrangforestillinger) kan være vanskelig.

Uenighet om den eksakte avgrensningen av schizoaffektive lidelser gjør at tallene for hyppighet varierer fra 3 til 56 nye tilfeller per 100 000 innbyggere per år.

Biologiske forhold antas å spille en stor rolle. Disse forholdene tilsvarer sannsynligvis de som er funnet ved bipolar lidelse og schizofreni, som blant annet arv, skader i fosterlivet eller infeksjoner.

Symptomene kan være oppstemthet og gi et manisk preg samtidig som personen er hørselshallusinert i form av kommenterende stemmer slik det sees ved schizofreni. Noen kan også i perioder være svært urolige og forvirrede, ha vrangforestillinger (paranoide symptomer) uten schizofrent preg og vise bevegelsesforstyrrelser. Slike tilstander har også vært kalt sykloide psykoser, ettersom tilstanden svinger relativt raskt. Før symptomene blir tydelige, synes personene å være rimelig friske, slik man ofte ser ved bipolar lidelse.

Behandlingen er en kombinasjon av hjelp til bedre sykdomsforståelse og mestringsevne, eventuelt individuell støttepreget psykoterapi og medikasjon for å hjelpe pasienten ut av en sykdomsepisode og forhindre at nye oppstår. Den medikamentelle behandlingen er som beskrevet for bipolare lidelser (antidepressiva, litium, antiepileptika), men man vil som regel i tillegg også gi nevroleptika, slik det gjøres ved schizofreni.

Prognosen er en mellomting mellom prognosen ved schizofreni og ved bipolar lidelse. Ved optimal behandling synes omkring 40 % å kunne bli helt symptomfrie mellom sykdomsepisodene, mens 5–10 % viser schizofrenilignende restsymptomer mellom sykdomsepisodene. De resterende vil ha lette symptomer og plager mellom sykdomsepisodene, men de vil likevel kunne fungere noenlunde sosialt. Prognosen er den samme for menn og kvinner.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.