Aspergers syndrom

Barn og unge med Aspergers syndrom er ofte kunnskapsrike om tema innen deres interesseområder. De viser mindre interesse for andre barn og deres aktiviteter, og tar ikke lett del i deres lek. Språket er ofte noe uvanlig, det kan være veldig formelt, for eksempel litt gammeldags eller som opplest fra en bok. Stemmen kan oppfattes som ensformig med lite variasjon i intonasjon. Mange har en tendens til å oppfatte ordtak eller setninger med overført betydning bokstavelig, det samme gjelder innforståtte beskjeder, ironi eller høflighetsfraser.

Psykoedukativ behandling med informasjon om tilstanden til alle involverte er sentralt. Tilrettelagt undervisning og hjelp til å finne rett mål for utdanning og yrkesvalg er viktig. Formålet med tiltak er å hjelpe barna til å utnytte sine muligheter og, i mange tilfeller, sterke sider og interesser for å bidra til mest mulig selvstendighet, uavhengighet og god livskvalitet. Å skape et støttende miljø som respekterer at barnet har en annen måte å tenke og være på, er avgjørende for barnets trivsel og utvikling.

Det finnes ingen medikasjon for autisme. Medikamentell behandling kan allikevel være aktuell for enkeltsymptomer som hyppige alvorlige sinneutbrudd eller ekstrem rigiditet og i behandling av andre tilstander som ofte forekommer sammen med autisme.

Mange mennesker med Aspergers syndrom/autismespekterforstyrrelse har også andre psykiske lidelser, spesielt ADHD, angstlidelser og tvangslidelse. De kan forverre funksjonsnivå og livskvalitet i betydelig grad, og bør derfor behandles.

Syndromet er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger (1906–1980), som i sin doktoravhandling fra 1943 beskrev fire barn som han karakteriserte med uttrykket «autistisk psykopati».

• utviklingsforstyrrelser
• autisme