Seksuell identitet brukes vanligvis som uttrykk for hvilke(t) kjønn en blir tiltrukket av i betydningen av  hvem vi ønsker å ha sex og etablere parforhold med. Andre uttrykk som har vært og er i bruk, er legning, orientering, preferanse eller tiltrekning.

Uttrykkene som brukes reflekterer gjerne forestillinger om hva som ligger til grunn: Når man bruker ordet legning, tenker man gjerne at det er en medfødt egenskap. Når man bruker begrepet orientering, eller preferanse, ligger det gjerne til grunn at dette er en tillært egenskap eller et personlig valg. Når man bruke ordet tiltrekning, ligger det gjerne en oppfatning av at det er følelser som ligger til grunn.

Seksuell identitet tar utgangspunkt i at vi er seksuelle i betydningen kjønnede vesener, og mens det tradisjonelt bare har vært operert med to kjønn: mann og kvinne, ser vi i dagens samfunn at det opereres med mange kjønn, der de vanligste er mann, kvinne, trans, intersex, eller ikke-kjønn. Seksuell identitet vil derfor romme en opplevelse av hvem en er i forhold til hva slags parforhold en ønsker å inngå i: Homoseksuelle som ønsker å ha sex med samme kjønn, heteroseksuelle som ønsker å ha sex med kjønn som er forskjellig fra en selv, eller skeive, som kan opplever at de parforholdene de går inn i, skiller seg fra tradisjonelle heteronormative parforhold.

Seksuell identitet må skilles fra kjønnsidentitet, som brukes som uttrykk for hva slags kjønn en opplever at en er: mann, kvinne, trans, skeiv, eller annet. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.