Heteroseksualitet, kjønnsdrift og seksuell aktivitet rettet mot en person av motsatt kjønn, i motsetning til homoseksualitet, hvor driften er rettet mot person av samme kjønn.

Både hetero- og homoseksualitet består av mer enn bare kjønnsdrift rettet mot andre personer. I sexologien brukes begrepet seksuell identitet. Identiteten består av driftsorienteringen, det biologiske kjønnet, det psykologiske kjønnet, gjerne kalt personens kjønnsrollemønster, og kjønnsidentiteten. Det siste er hvordan individet opplever seg på et dypere personlig plan som seksuelt vesen.

Samlet danner disse fire elementer personens seksuelle preferansemønster. Preferansemønsteret omfatter erotiske/seksuelle fantasier, seksuelle aktiviteter med andre mennesker, følelsesmessig tiltrekning og en indre opplevelse av å være hetero-, bi- eller homoseksuell.

Heteroseksuell orientering er det biologisk naturlige. Mann og kvinne føler gjensidig erotisk og seksuell attraksjon. Denne attraksjonen er en grunnleggende forutsetning for at menneskearten skal bestå gjennom forplantningsprosessen. Uten at et tilstrekkelig antall personer er heteroseksuelt orientert, og handler i overensstemmelse med dette, vil arten stå i fare for å gå til grunne.

Som kjønnsindivider er vi «konstruert» til å være heteroseksuelle, med kapasitet til å gjennomføre et samleie, hvor mannen befrukter kvinnen, og hvor hun er i stand til å gjennomgå et svangerskap og føde et levedyktig barn.

Videre er vi nevrofysiologisk og psykologisk programmert for å fungere med en heteroseksuell orientering. Uten psykologisk motivasjon for seksuell utfoldelse ville vi ikke være i stand til å utnytte det naturgitte forplantningspotensialet som ligger i den enkelte.

Til kjønnsidentiteten hører opplevelsen av å kunne være far og mor, se seg selv som ledd i generasjonskjeden. Kjønnsrollemønsteret forsterker identitetsopplevelsen.

Heteroseksualitetens formål er ikke utelukkende å sikre forplantningen. Seksualiteten er et gode i seg selv, en kilde til kontakt, spenning, nærhet, omsorg, tilhørighet og tilfredsstillelse. Kjønnsidentitetsfølelsen og kjønnsrollemønsteret kommer til uttrykk i mange av de sosiale sammenhenger mennesker befinner seg i, uten at dette har noen direkte sammenheng med seksualiteten som ledd i forplantningen. Kjønnsidentiteten preger hele personligheten, gir den karakter og er med på å styre atferden utover det seksuelle.

Den psykoseksuelle utviklingen bygger på et biologisk grunnlag. Klarest sees dette i seksualanatomien og fysiologien, hvor særlig hormonelle og nevrofysiologiske faktorer spiller en sentral rolle. Disse avspeiler igjen genetiske forhold. De aller fleste er født til gutt og jente og utvikler seg i samsvar med dette til å bli menn og kvinner gjennom en lang og ofte møysommelig prosess, hvor biologiske faktorer inngår i et tett samspill med sosiale og psykologiske forhold. Noen er født med ulike tilstander som medfører at de i sin seksuelle utvikling kan føle seg usikre på sin seksuelle identitet og tilhørighet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.