Smittevern, alle enkelttiltak som er med på å hindre at infeksjoner oppstår og spres i en befolkning (jfr. smitte, smitteveier). Smittevernarbeidet i Norge er regulert gjennom lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. aug. 1994 (smittevernloven) med tilhørende forskrifter. Internasjonalt har Verdens helseorganisasjon fastsatt regler om tiltak på tvers av landegrensene, se internasjonalt helsereglement. Smittevernloven gjelder alle smittsomme sykdommer og har erstattet tidligere lover om spesielle sykdommer som f.eks. tuberkuloseloven. Loven grenser opp mot kommunehelsetjenestelovens regler om miljørettet helsevern og næringsmiddelkontrollovgivningen. Loven omhandler både personrettede, grupperettede og miljørettede tiltak.

Loven gir regler for statlige og kommunale helsemyndigheters ansvar og oppgaver innen smittevernet.

Smittevernloven bygger på prinsippet om at primæransvaret for vern mot smittsomme sykdommer er lagt til kommunen. Kommunen skal utpeke en av kommunelegene til å være ansvarlig for kommunelegens oppgaver etter loven. Denne legen kalles ofte kommunens smittevernlege. Det skal også utpekes stedfortreder for denne legen.

Smittevernlegen har ansvar for kommunens gjennomføring av tiltak etter loven, herunder utarbeidelse av plan for smittevernarbeidet i kommunen, undersøkelse av smittede personer, smitteoppsporing og forberedelse av vedtak om tvungent smittevern i visse tilfeller. Hastevedtak om tvungent smittevern kan fattes av smittevernlegen i kommunen sammen med en lege som fylkeskommunen har utpekt til slike oppgaver.

Reglene er slik utformet at de skal gi hjemmelsgrunnlag for bruk av alle typer tiltak med kjent effekt i arbeidet mot smittsomme sykdommer. Lovens utgangspunkt er at alle har rett til smittevernhjelp ved enhver form for smittsom sykdom. Hovedprinsippet for tiltak etter loven er at de skal gjennomføres med frivillig medvirkning fra dem tiltakene rettes mot. Likevel er det som ekstra sikkerhet til bruk i spesielle situasjoner oppstilt nærmere regler om vilkårene for bruk av tvang og de prosedyrer som skal følges når vedtak om bruk av tvang skal fattes. Vedtak om tvunget smittevern skal fattes av en smittevernnemnd som er oppnevnt for hele landet. Sekretariatet for denne nemnda er lagt til Fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus.

Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med at reglene i smittevernloven overholdes. Nasjonalt folkehelseinstitutt er pålagt oppgaver innen epidemiologisk overvåking og rådgivning om faglige spørsmål innen smittevernarbeid. Sosial- og helsedirektoratet er nasjonal smittevernmyndighet. Med hjemmel i smittevernloven er det bl.a. fastsatt forskrifter om varsling og meldeplikt ved smittsomme sykdommer, tiltak for tuberkulosekontroll og om smittevern i helseinstitusjoner. Smittevernloven med tilhørende forskrifter ivaretar også landets internasjonale forpliktelser innen smittevern.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.