Smitteveier, fellesbetegnelse for de forskjellige måtene infeksjonssykdommer kan overføres på, både fra menneske til menneske og fra dyr til menneske (jf. smitte). Detaljerte kunnskaper om smitteveiene er en forutsetning for effektiv forebyggelse av infeksjonssykdommer.

De sykdomsfremkallende organismene kan være bakterier, virus, sopp og prioner. Smitte kan også skje ved hjelp av en vektor eller bærer, f.eks. de myggartene som overfører plasmodiumprotozoer, som forårsaker malaria. Insekter, spesielt fluer, kan være delaktige i overføring av sykdommer som smitter ved mat og drikke. Det skjer da en rent mekanisk transport av f.eks. tarmbakterier til næringsmidler som oppbevares under uhygieniske forhold. Diarésykdommer som følge av infisert mat og drikke er en viktig årsak til barnedødelighet i utviklingsland. Flekktyfus, som herjet i konsentrasjonsleirene under den annen verdenskrig, overføres gjennom lus som blir infisert ved å suge blod fra flekktyfuspasienter. Ved pest kan lopper fungere som mellomvert, oftest fra rotte til menneske.

Smitte kan foregå ved direkte kontakt, som ved overføring av kjønnssykdommer.

Smitteoverføring kan skje gjennom kloringssår eller stikksår. Når hudens og slimhinnenes smittebarriere blir brutt, kan man få alvorlige infeksjoner ved kontakt med jord. Stivkrampe er et eksempel.

Ved bitt av hunder eller aper kan den dødelige sykdommen rabies bli overført til mennesker.

Myggarten Aedes aegypti overfører den alvorlige virussykdommen gul feber. Denne spesielle, virusbærende myggen kom fra Egypt til Philadelphia i USA i 1793. Flere store epidemier av gul feber fulgte. En annen myggart, Anopheles, overfører malariafremkallende protozoer. Borreliose (Lymes sykdom) skyldes en bakterie som overføres med midden flått.

Virussykdommer som forkjølelse og influensa kan overføres når smittebærere nyser og sprer mikroskopiske dråper i luft som inhaleres av andre.

Uren mat og drikke kan overføre alvorlige sykdommer som hepatitt A (se hepatitt), og er et stort problem de fleste steder i verden i dag. Bakterier og virus fra avføring kan komme i kontakt med mat og drikke (fekal-oral rute) og gi livstruende diarésykdommer, spesielt hos spedbarn.

Urene sprøyter og kanyler samt intravenøs infusjon av blod og blodprodukter som ikke er tilstrekkelig forhåndstestet, kan overføre det virus (hiv) som gir sykdommen aids, og hepatitt B-virus som gir en alvorlig og langvarig leversykdom.

Ett og samme sykdomsfremkallende agens kan ha flere smitteveier. En alvorlig influensalignende sykdom kan smitte ved at man inhalerer støv med muselort, f.eks. i vedboden på hytta, eller ved at slikt støv kommer i kontakt med sår. Bitt av mus er en annen mulig smittemåte.

Havstrekninger har gjennom historien fungert som smittebarrierer. Flere slike barrierer ble brutt under de store oppdagelsene på 1500-tallet. De innfødte i Sør- og Mellom-Amerika ble hardt rammet av sykdommer som meslinger, kopper og influensa – sykdommer som de ikke hadde antistoffer mot. Det gjør det lettere å forstå at noen få spanske conquistadorer kunne underlegge seg store, vel etablerte sivilisasjoner. Foran de spanske og portugisiske soldatene drog en usynlig hær av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Langs denne smitteveien, i motsatt retning, ble syfilis brakt til Spania og etter hvert til resten av Europa. Slike såkalte importsykdommer er fortsatt et stort problem, og vår tids store reisetrafikk gjør sykdomspanoramaet mer variert og uforutsigbart enn noensinne.

Se også epidemi, hygiene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.