spiserørsetsning

Diagnosen stilles oftest fordi pasienten eller pårørende forteller hva som er skjedd. I noen tilfeller er det aktuelt å se ned i spiserøret med et endoskop for å kartlegge skadene, men dette er en risikabel prosedyre der man risikerer å øke skadene i veggen. Som regel vil man derfor vente med en slik nøyaktig kartlegging til flere dager senere.

Den akutte behandlingen av etseskader består i å forsøke å fortynne/nøytralisere det etsende stoffet. Dette gjøres best ved at man gir pasienten melk eller fløte, men man må ikke fremprovosere brekninger – det kan øke skadene. På sykehus vil man først og fremst prøve å beskytte spiserøret mot ytterligere skader, og å overvåke pasienter med tanke på f.eks. infeksjoner i brysthulen – mediastinitt – som kan oppstå hvis det går hull på spiserøret.

Senere i forløpet kan det oppstå arrskrumpning (lutstriktur) og trange partier i spiserøret, og dette kan kreve behandling med endoskopisk utblokking ved hjelp av ballonger, eller kanskje også kirurgi. Hvis pasienten overlever den akutte etseskaden, er det ofte denne arrdannelsen som skaper størst problemer i det videre forløpet.