spiserørsetsning

Spiserørsetsning er dannelse av sår i spiserøret på grunn av inntak av etsende stoff. Både sure og basiske (alkaliske) stoffer kan gi etseskader, men det er de basiske stoffene, som for eksempel lut, som gir de dypeste og alvorligste skadene.

Slike skader oppstår ved uhell der pasienten, ofte barn, har drukket det etsende stoffet ved et uhell. Noen psykiatriske pasienter eller folk med selvmordstanker inntar også etsende væsker. Dette gir umiddelbart sterke smerter bak brystbenet og de vil som regel komme raskt til sykehus.

Diagnose

Diagnosen stilles oftest fordi pasienten eller pårørende forteller hva som har skjedd. I noen tilfeller er det aktuelt å se ned i spiserøret med et endoskop for å kartlegge skadene, men dette er en risikabel prosedyre der man risikerer å øke skadene i veggen. Som regel vil man derfor vente med en slik nøyaktig kartlegging til flere dager senere.

Behandling

Den akutte behandlingen av etseskader består i å forsøke å fortynne eller nøytralisere det etsende stoffet. Dette gjøres best ved at man gir pasienten melk eller fløte, men man må ikke fremprovosere brekninger – det kan øke skadene. På sykehus vil man først og fremst prøve å beskytte spiserøret mot ytterligere skader, og å overvåke pasienter med tanke på for eksempel infeksjoner i brysthulen, såkalt mediastinitt. Dette kan oppstå hvis det går hull på spiserøret.

Senere i forløpet kan det oppstå arrskrumpning (lutstriktur) og trange partier i spiserøret, og dette kan kreve behandling med endoskopisk utblokking ved hjelp av ballonger, eller kanskje også kirurgi. Hvis pasienten overlever den akutte etseskaden, er det ofte denne arrdannelsen som skaper størst problemer i det videre forløpet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg