Spiserørsetsning, sårdannelse i spiserøret på grunn av inntak av etsende stoff. Både sure og basiske (alkaliske) stoffer kan gi etseskader, men de basiske stoffene, f.eks. lut, gir de dypeste og alvorligste skadene.

Slike skader oppstår ved uhell der pasienten, ofte barn, har drukket det etsende stoffet av vanvare. Noen psykiatriske pasienter eller selvmordskandidater inntar også etsende væsker. De får umiddelbart sterke smerter bak brystbenet og vil som regel komme raskt til sykehus.

Diagnosen stilles oftest fordi pasienten eller pårørende forteller hva som er skjedd. I noen tilfeller er det aktuelt å se ned i spiserøret med et endoskop for å kartlegge skadene, men dette er en risikabel prosedyre der man risikerer å øke skadene i veggen. Som regel vil man derfor vente med en slik nøyaktig kartlegging til flere dager senere.

Den akutte behandlingen av etseskader består i å forsøke å fortynne/nøytralisere det etsende stoffet. Dette gjøres best ved at man gir pasienten melk eller fløte, men man må ikke fremprovosere brekninger – det kan øke skadene. På sykehus vil man først og fremst prøve å beskytte spiserøret mot ytterligere skader, og å overvåke pasienter med tanke på f.eks. infeksjoner i brysthulen – mediastinitt – som kan oppstå hvis det går hull på spiserøret.

Senere i forløpet kan det oppstå arrskrumpning (lutstriktur) og trange partier i spiserøret, og dette kan kreve behandling med endoskopisk utblokking ved hjelp av ballonger, eller kanskje også kirurgi. Hvis pasienten overlever den akutte etseskaden, er det ofte denne arrdannelsen som skaper størst problemer i det videre forløpet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.