lutstriktur

Lutstriktur, arrskrumping, vanligst i spiserøret, etter lutetsing (se lut), eller etsing med andre etsende stoffer, f.eks. syrer. Etseskader i svelg og spiserør vil både på kortere og lengre sikt være årsak til meget alvorlige tilstander.

I Norge forekommer de fleste etseskader i spiserøret hos barn som får i seg etsende væsker ved uhell, f.eks. fordi de tror at flasken med etsende væske er saft. Etsende væsker (lut, salmiakk, eddik) må derfor oppbevares utilgjengelig for barn. Man må være særlig oppmerksom på de sterkt alkaliske vaskemidler som brukes i oppvaskmaskin.

De akutte skadene vil være mer eller mindre utbredte sårdannelser i svelg og spiserør. Sår fremkalt av alkaliske stoffer, f.eks. lut, vil ofte være særlig dype, og kan føre til perforasjon av spiserørsveggen. Det vil da kunne bre seg betennelse fra spiserøret og ut i skilleveggen (mediastinum) mellom de to brysthulene. En betennelsestilstand der vil som regel være meget vanskelig å behandle og kan føre til døden i løpet av få dager. I tillegg til skadene i selve spiserøret vil det ved mer alvorlige etsinger også være skader i strupehodet, som kan føre til pustebesvær, samt sårdannelser i magesekken, som kan føre til perforasjon og bukhinnebetennelse.

Behandling av det akutte stadiet går ut på å gi store doser antibiotika, samt væske og næringsstoffer intravenøst.

Når sårene i spiserøret er helet, vil det ofte utvikle seg arrvev, som skrumper og fører til forsnevring (striktur) i spiserøret. Slike arrskrumpinger kan være så uttalte at passasjen gjennom spiserøret blir sterkt redusert eller endog opphevet.

Behandlingen etter at de akutte symptomene er overvunnet, tar derfor sikte på å forhindre denne arrskrumpingen. Dette kan enten skje ved at et tykt gummirør legges ned gjennom spiserøret til magesekken gjennom et hull på siden av halsen (øsofagostomi) eller ved hjelp av utvidelse av de trange partiene ved spesielle blokkingsinstrumenter.