Infeksjon, foreligger når mikroorganismer øker i antall og forårsaker skade på slimhinner og hud, og når mikroorganismer invaderer dypereliggende vev. Normalfloraen på hud og slimhinner utgjør vanligvis ingen infeksjon, men når balansen ødelegges, kan infeksjon bli resultatet, både lokalt (for eksempel soppinfeksjon i munn/svelg) og i organer fjernt fra der hvor mikrobene vanligvis holder til.

Når mikroorganismer som er en del av menneskets normalflora, forårsaker infeksjon slik det er beskrevet ovenfor, snakker man om en endogen infeksjon. Infeksjoner som skyldes mikroorganismer som kommer utenfra og trenger inn i kroppen for eksempel gjennom huden, luftveiene eller mage-tarm-kanalen, kalles eksogene. En klinisk infeksjon kan forløpe med alvorlige eller milde symptomer, og med definitive eller uklare sykdomstegn og kliniske funn.

En subklinisk infeksjon forløper uten at pasienten har symptomer og funn, men ulike typer laboratorieundersøkelser kan avsløre at pasienten har eller har gjennomgått infeksjon. Det er f.eks. ofte tilfelle ved infeksjon med hepatittvirus.

Man opererer også med begrepet latent infeksjon, som indikerer at mikrobene etter primærinfeksjonen er gått inn i en hviletilstand hvor de ikke lenger gir sykdom, men ulike stimuli kan reaktivere mikrobene og føre til sykdom. F.eks. går alle herpesvirus etter primærinfeksjon inn i en slik latenstilstand. Et annet eksempel er tuberkelbasillen, som kan ligge i kroppen i årevis uten å gi sykdom, men som kan gi sykdom når immunforsvaret svekkes f.eks på grunn av høy alder.

Begrepene infeksjon og infeksjonssykdom blir i mange sammenhenger brukt synonymt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.