infeksjon

Infeksjon foreligger når mikroorganismer øker i antall og forårsaker skade på slimhinner og hud, og når mikroorganismer invaderer dypereliggende vev. Som regel vil immunapparatets celler strømme til, og i stor grad influere på det kliniske og histopatologiske bildet.

Normalfloraen på hud og slimhinner utgjør vanligvis ingen infeksjon, men når balansen ødelegges, kan infeksjon bli resultatet, både lokalt (for eksempel soppinfeksjon i munn/svelg) og i organer fjernt fra der hvor mikrobene vanligvis holder til.

Begrepene infeksjon og infeksjonssykdom blir i mange sammenhenger brukt synonymt.

Infeksjoner kan forårsakes av bakterier, virus, sopp og parasitter.

Når mikroorganismer som er en del av menneskets normalflora forårsaker infeksjon slik det er beskrevet ovenfor, snakker man om en endogen infeksjon. Infeksjoner som skyldes mikroorganismer som kommer utenfra og trenger inn i kroppen for eksempel gjennom huden, luftveiene eller mage-tarm-kanalen, kalles eksogene. En klinisk infeksjon kan forløpe med alvorlige eller milde symptomer, og med definitive eller uklare sykdomstegn og kliniske funn. Infeksjonen kan ha en rask start med feber og andre sykdomssymptomer. Slike akutte infeksjoner kan ha et alvorlig og dramatisk forløp dersom ikke effektiv behandling innsettes. Andre infeksjoner utvikles over lengre tid (kronisk infeksjon), og det kan ta lang tid før alvorlige sykdomstegn preger pasienten.