brystbeinet

Brystkassen med underliggende organer, forfra.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Brystbeinet er en flat knokkel som danner den fremre (ventrale) del av brystkassen og som danner feste for ribbeina fortil på brystkassen. Beinet føles lett under huden. Brystbeinet har øverst leddforbindelse med kragebeinet og nedenfor med de sju øverste ribbeparene.

Faktaboks

Også kjent som
sternum

Brystbeinet består av tre deler. De to øverste delene er forbundet med et uekte ledd (synchondrose), men vokser sammen til én knokkel fra 50-60-årsalderen.

Håndtaket

Håndtaket (manubrium sterni) er den øverste delen, og er også den bredeste og tykkeste delen av brystbeinet. Håndtaket danner ledd med kragebeina (ossa sternoclaviculare) og med det øverste ribbeinsparet. Forbindelsen mellom håndtaket og brystbeinets legeme danner brystbeinsvinkelen. Vinkelen forandrer seg under respirasjonen. Håndtaket er lengre hos kvinner enn hos menn.

Legemet

Brystbeinets legeme (corpus sterni) er den lengste delen av brystbeinet og danner ledd med 2.–5. ribbeinspar. Legemet er kortere hos kvinner enn hos menn. Legemet har et tynt ytre skall av kompakt bein og beholder den indre, spongiøse strukturen med rød beinmarg hele livet. Siden knokkelen også ligger like under huden er den brukt for å hente ut beinmarg til spesielle blodcelleanalyser (sternalpunksjon).

Spissen

Brystbeinets spiss (processus xiphoideus) er i utgangspunktet en brusktapp, som forbeiner i høyere alder og danner feste for de øvrige ribbeinas brusk. Spissen veksler i lengde og form.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg