farmakopé

Norges første farmakopé, Pharmacopoea Norvegica, utkom i 1854.
Norges første farmakopé av /Digitalt Museum. CC BY NC SA 4.0

Farmakopé er en statsautorisert liste eller katalog over legemidler. I en farmakopé gis det regler og forskrifter for analyse og fremstilling av legemidler blant annet på apotek.

Faktaboks

Uttale
farmakopˈé
Etymologi
av gresk farmakon, ‘legemiddel’
Også kjent som

farmakope

Offisinelle legemidler

Farmakopé er i de fleste land en offentlig autorisert bok som beskriver de legemidlene som er i vanlig bruk i vedkommende land. Legemidlene kan være kjemikalier, droger, galeniske preparater, sera og vaksiner. Legemidler opptatt i en farmakopé kalles offisinelle. Farmakopéen angir kravene som stilles til legemidlenes kvalitet og angir metoder for analyse av dem. For galeniske preparater kan farmakopéen også gi fremstillingsforskrifter.

Den første farmakopéen utkom i den tyske byen Nürnberg i 1545. De eldre farmakopéene var nærmest forskriftsbøker. Den første norske farmakopéen, Pharmacopoea Norvegica, utkom i 1854.

Farmakopéer utarbeides av farmakopékommisjoner, som består av sakkyndige i farmasi og medisin. Farmakopékommisjonen i Norge har i dag 5 medlemmer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg