farmakopé

Norges første farmakopé, Pharmacopoea Norvegica, utkom i 1854.

Farmakopé er en statsautorisert liste eller katalog over legemidler. I en farmakopé gis det regler og forskrifter for analyse og fremstilling av legemidler blant annet på apotek.

Faktaboks

uttale:
farmakopˈé
etymologi:
av gresk farmakon, ‘legemiddel’
også kjent som:

farmakope

Offisinelle legemidler

Farmakopé er i de fleste land en offentlig autorisert bok som beskriver de legemidlene som er i vanlig bruk i vedkommende land. Legemidlene kan være kjemikalier, droger, galeniske preparater, sera og vaksiner. Legemidler opptatt i en farmakopé kalles offisinelle. Farmakopéen angir kravene som stilles til legemidlenes kvalitet og angir metoder for analyse av dem. For galeniske preparater kan farmakopéen også gi fremstillingsforskrifter.

Den første farmakopéen utkom i den tyske byen Nürnberg i 1545. De eldre farmakopéene var nærmest forskriftsbøker. Den første norske farmakopéen, Pharmacopoea Norvegica, utkom i 1854.

Farmakopéer utarbeides av farmakopékommisjoner, som består av sakkyndige i farmasi og medisin. Farmakopékommisjonen i Norge har i dag 5 medlemmer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg