Allergi, overfølsomhetsreaksjon som følge av at kroppens immunsystem reagerer på en unormal måte mot stoffer fra det ytre miljø (allergener) som vanligvis ikke er sykdomsfremkallende.

De immunologiske mekanismene ved allergi kan være forskjellige, men vanligvis skyldes de antistoffer av typen IgE (luftveisallergier, matallergi og noen typer hudallergi), eventuelt en såkalt cellemediert immunreaksjon (noen former for eksem). En allergi er uhyre spesifikk, det vil si at man reagerer bare mot helt bestemte stoffer, men hva man reagerer mot er forskjellig fra person til person.

Utbredelse

Det er vanskelig å tallfeste forekomsten av allergiske lidelser i befolkningen, men anslagsvis 10 % av de voksne og i overkant av 20 % av barna lider av allergi.

Tallene vil være høyere dersom alle grader av kontakteksemer medregnes.

Årsak

Den klassiske allergiske reaksjonen skyldes at et allergen, for eksempel bjørkepollen, reagerer med antistoffer av typen IgE, som i utgangspunktet er en naturlig del av kroppens forsvarssystem.

IgE har evne til å feste seg på overflaten av blant annet mastceller og basofile granulocytter. Mastcellene finnes i blant annet huden, neseslimhinnen og bronkialslimhinnen i luftveiene. Når IgE-antistoffet på overflaten av disse celletypene kjenner igjen en «inntrenger», som det nevnte pollenkornet, vil dette allergenet bindes til antistoffets fangarmer, som så sørger for at det frigjøres betennelsesfremmende stoffer fra mastcellene. Histamin er det mest kjente av de stoffene som frigjøres.

Evnen til å produsere store mengder IgE-antistoff er genetisk betinget, men den arvelige disposisjonen vil påvirkes av en rekke faktorer i fosterlivet, gjennom oppvekstårene og inn i voksen alder. Slike faktorer kan være en allergibeskyttende effekt av amming, grad av kontakt med ulike allergener og infeksjoner.

Symptomer

Når de betennelsesfremmende stoffene slipper ut i vevet, vil blodkar i det aktuelle området utvides, det vil sive ut væske fra blodårene, og andre typer betennelsesceller vil tiltrekkes. De forandringene som oppstår i vevet, kan den allergiske personen registrere som for eksempel tett nese på grunn av hevelse i neseslimhinnen og rennende nese på grunn av økt sekretproduksjon. Forandringene kan dessuten registreres som kløe og nysing.

En stor del av IgE-allergiene skyldes allergener som finnes i luften, og som vi dermed inhalerer. I tillegg til symptomer fra nesen, kan inhalasjonsallergenene gi symptomer fra luftveiene (bronkiene) i form av hoste og astma. De kan også gi symptomer fra øynene med rødhet og kløe.

Eksempler på allergenkilder i luften er husstøvmidd, dyrehår, pollen fra trær (særlig or, hassel og bjørk), gress og burot, i tillegg til muggsopper. Tidspunktet for når symptomene opptrer, kan gi en pekepinn om hvilke allergener som er aktuelle. Husstøvmidd-, dyrehårs- og muggsoppallergier kan gi symptomer hele året, mens pollenallergiene er sesongbetonte med trepollenallergi om våren, gresspollenallergi om sommeren og burotallergi på sensommeren/høsten. Det sesongbetonte ved pollenallergiene kan variere noe avhengig av hvor i landet en befinner seg.

Kontaktallergier

Kontaktallergier  opptrer ved hud- eller slimhinnekontakt med allergenet. De kan være av to hovedtyper  1) kontakturticaria som er en IgE-allergi 2) allergisk kontakteksem. Allergisk kontakteksem er i hovedsak ikke arvelig betinget, og avhenger helt av hvor mye huden utsettes for allergenet (eksponering) og hudens tilstand ved eksponeringen (mer mottakelig om tynn, sår eller oppbløtt hud). Allergisk kontakteksem kan derfor ramme alle. Allergenene er vanligvis lavmolekylære stoffer (noen metaller som nikkel og krom, menneskelagde kjemikalier og naturlige kjemiske stoffer i planter). Allergisk kontakteksem skyldes ikke IgE, men at spesielle lymfocytter, T-celler, er blitt sensibilisert. T-cellene reagerer da med å starte en betennelsesreaksjon når de kjenner igjen det aktuelle allergenet. 

Diagnose

Pasientens opplysninger er av stor betydning for at en skal kunne stille en allergidiagnose. I tillegg benytter man hudtester som prikktest, intrakutantest og lappetest der en appliserer de mistenkte allergenene i eller på huden. Dersom en er allergisk overfor allergenet, oppstår det en lokal betennelsesreaksjon. Allergier kan også diagnostiseres ved at en påviser spesifikke IgE-antistoffer i en blodprøve fra pasienten.

I tillegg kan man dokumentere at en person er allergisk ved at man eksponerer vedkommende for det aktuelle allergenet, for eksempel ved inhalasjon av et pollenekstrakt (provokasjonstest). Provokasjonstest brukes sjelden.

Behandling

Den beste formen for behandling av allergiske lidelser er å redusere allergenmengden så mye som mulig. Denne behandlingen lar seg lett gjennomføre for en skalldyrallergiker, men den er vanskelig for en pollenallergiker.

Det finnes flere medikamenter som demper symptomene på allergi. Antihistaminer blokkerer virkningen av histamin. Glukokortikoider (kortisonlignende stoffer) har også en meget god effekt ved allergiske lidelser. Disse preparatene kan enten brukes lokalt, som nesespray eller inhalasjonsmedisin, eller de kan tas i tablett- eller sprøyteform. «Vaksinering» (hyposensibilisering) mot spesifikke allergener benyttes også i enkelte tilfeller, særlig ved alvorlig insektallergi.

Systemiske allergireaksjoner som fører til anafylaktisk sjokk krever rask behandling med adrenalin.

Forskjellige typer allergi

Muggsopp finnes i naturen, og om sensommeren og høsten kan innholdet av muggsoppsporer bli så høyt at muggsoppallergikere får symptomer. Innendørs kan konsentrasjonen av muggsoppsporer bli høy når det er fuktskader i boligen, når en bruker luftfukter og i ventilasjonsanlegg som er dårlig rengjort.

Pollen fra planter med vindbestøvning forårsaker ofte pollenallergi. Pollen fra raklene på or, hassel og bjørk, ulike gressorter og urten burot er typiske eksempler.

Pollen som spres ved hjelp av insekter gir sjelden opphav til allergi, siden pollenmengden er mindre, og pollenkornene sitter bedre fast enn hos de vindbestøvende artene. Pollen fra gran og furu er heller ingen vanlig årsak til allergi. Disse pollenkornene er store, og de kommer ikke så lett i kontakt med slimhinnene våre. De potensielle allergenene er dessuten innkapslet i et skall av cellulose.

Pollen fra or, hassel og bjørk kryssreagerer ofte, det vil si at en bjørkepollenallergiker også vil kunne reagere allergisk på pollen fra or og hassel. På samme måte finner en hos trepollenallergikere ofte kryssallergi overfor nøtter, mandler og steinfrukt, slik at en bjørkepollenallergiker lett vil få kløe i munnen hvis han spiser for eksempel epler eller pærer. Gresspollenallergikere kan ha kryssallergi overfor korn, og burotpollenallergikere er ofte kryssallergiske overfor blant annet løk, selleri, purre og paprika.

Allergi mot matvarer kan gi symptomer fra ulike deler av fordøyelsessystemet, fra huden, fra luftveiene, eller i alvorlige tilfeller i form av blodtrykksfall og besvimelser. Slike matvarereaksjoner skyldes IgE-allergi. Allergiske symptomer fra fordøyelseskanalen kan være vanskelige å skille fra andre mage-tarmlidelser, og overfølsomhetsreaksjoner som ikke er immunologisk betinget, er vanligere enn de allergiske.

Skalldyr, nøtter, erter, fisk og egg er sterkt allergifremkallende matsorter, mens andre matvarer som ris, ulike typer kjøtt og kokte poteter sjelden gir opphav til allergi.

Stikk av bie eller veps kan også fremkalle allergiske reaksjoner, enten lokale reaksjoner med hevelse og rødhet i huden, eller alvorlige reaksjoner med astmasymptomer, blodtrykksfall og besvimelse (anafylaksi). Personer som har fått alvorlige reaksjoner etter insektstikk blir utstyrt med adrenalinsprøyte som de kan sette på seg selv. Eventuelt vil det bli startet «vaksinering» mot den aktuelle insektgiften (hyposensibilisering).

Husstøv inneholder også allergener fra de husdyrene som måtte finnes i en bolig. Personer med dyrehårsallergi kan reagere på proteiner i flass, pels og spytt fra dyrene. Allergi mot hund og katt er vanlig, men allergi mot andre pelskledde kjæledyr øker i omfang fordi det er blitt mer vanlig å holde slike kjæledyr. Det er relativt stor risiko for at allergikere utvikler dyrehårsallergi, selv om de i utgangspunktet ikke er dyrehårsallergikere.

De viktigste allergenene i husstøv kommer fra de små husstøvmiddene i form av middavføring og rester av døde midd. Midden lever av flass fra huden til mennesker og dyr, og den trives best der det er varmt og fuktig. Sengen er derfor et yndet oppholdssted for midd. I tillegg trives midden alle steder der det samles støv. Hvis man får påvist middallergi, blir en anbefalt å ha det relativt kaldt på soverommet, lufte sengetøyet hyppig, unngå tepper som ikke kan rengjøres, og ellers holde det så støvfritt som mulig på soverommet. Det finnes i tillegg spesielle trekk til madrasser og sengetøy som vanskeliggjør middens vandringer, og dermed reduserer antall midd i sengen.

Historikk

Uttrykket allergi ble introdusert av østerrikeren Clemens von Pirquet (1874–1929) og opprinnelig brukt som betegnelse på de forsvarsreaksjoner (immunitetsreaksjoner) som inntreffer når organismen kommer i kontakt med kroppsfremmede stoffer ved for eksempel infeksjonssmitte eller vaksinasjon. Nå brukes uttrykket bare om overømfintlighetsreaksjoner, i folkelig tale om all slags overømfintlighet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.