Trafikkskade, skade som forårsakes av, eller oppstår i forbindelse med bruk av, kjøretøy (inkludert sykler) som kan brukes på offentlig vei. Trafikkulykker krever i Norge flere hundre dødsofre hvert år, i tillegg blir mange flere alvorlig skadet og trenger sykehusbehandling samt rehabilitering.

De fleste trafikkulykker kan grovt sett deles inn i tre hovedtyper:

Kollisjoner, hvor skaden oppstår som følge av at ett kjøretøy kjører på et annet.

Utforkjøring, hvor skaden oppstår som følge av at kjøretøy eller sykkel kommer utenfor veibanen og ruller rundt eller treffer gjenstander (rekkverk, trær, jordvoller, bergvegger).

Påkjørsel, hvor et kjøretøy treffer eller kjører over (og skader) fotgjenger, syklist eller andre som befinner seg i veibanen.

En betydelig andel av trafikkulykker som medfører død eller alvorlig skade, er ulykker hvor føreren mister kontrollen over kjøretøyet på grunn av høy fart; for øvrig utgjør kollisjoner hvor den ene føreren er påvirket av alkohol, narkotiske stoffer eller akutte sykdomshendelser også en stor ulykkesgruppe.

Personskader ved trafikkulykker er relatert til skademekanisme (f.eks. front-mot-front kollisjon, passasjer slengt ut av bil, fotgjenger slengt over bil) og kjøretøyenes hastighet. For ambulansepersonale og leger er det derfor viktig å få nøyaktige opplysninger om hendelsesforløpet, slik at de kan vite hva slags skader man skal forvente. Typisk for kollisjoner og utforkjøring med bil og motorsykkel er høyenergiskader, som i tillegg til bruddskader og knusningsskader, også kan gi livstruende indre skader, inkludert hodeskader. Påkjørsler ved lave hastigheter gir ofte bare bruddskader. Hvis kjøretøyets hastighet er så stor at den påkjørte slenges flere meter fremover, til siden eller over bilen er faren for høyenergiskader til stede også her.

Personer som har vært utsatt for trafikkulykker hvor man mistenker en høyenergiskade, bør undersøkes og observeres på sykehus, selv om skadene ved første øyekast virker moderate. I de første minuttene kan personen være så fortumlet at de ikke forstår skadeomfanget, f. eks. ikke forstår at de har alvorlige brudd. Spesielt viktig er det å overvåke puls, blodtrykk og bevissthet i de første timene etter ulykken.

Moderne bilkonstruksjon med deformeringssoner, bruk av bilbelter, kollisjonsputer og sideforsterkning av dører har nedsatt, men ikke fjernet, faren for alvorlige skader ved trafikkuhell i lave eller middels hastigheter. Ved høye hastigheter vil selv moderne sikkerhetsutstyr ikke kunne hindre at det oppstår høyenergiskader.

Tiltak som nedsetter risiko for trafikkskader er viktige. Bedre veistandard, atskilte felt for fotgjengere, sykler og biler, trafikkopplæring av barn og fotgjengeres bruk av refleks er faktorer som virker i positiv retning.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.