Store norske leksikon

hodeskade

Hodetraume

/iStock. Gjengitt med tillatelse

Hodeskade er skade på hodet ved ulykke, fall eller vold. Skaden kan ramme skallen, hjernen, hjernehinnene, bløtdelene utenpå kraniet, eller det kan være kombinasjoner av de nevnte skadene.

Mange hodeskader forårsaket av trafikkulykker og voldsskader. Sportsrelaterte skader er også vanlige. Hos eldre er fall hyppigste årsak. En nokså stor del av ulykker som fører til hodeskader, skjer under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler.

Mange opplever å slå hodet i løpet av livet og i de aller fleste tilfeller forblir hjernen strukturelt uskadd. Den ligger godt beskyttet i hodeskallen og er omgitt av cerebrospinalvæske.

Skadens alvorlighetsgrad kan i tidlig fase klassifiseres etter den skaddes våkenhetsnivå på skadestedet og i tiden etter skaden. Graden av våkenhet vurderes ved bruk av Glasgow Coma Scale (GCS) og/eller varighet av bevisstløshet.

Hodeskader deles inn i

  • minimal
  • lett
  • moderat
  • alvorlig

Ved minimal skade har det ikke vært bevissthetstap, mens ved alvorlig hodeskade er pasienten dypt bevissthetsredusert (GCS 8 eller lavere).

Dersom det er påvist strukturelle skader er det ut fra bildediagnostiske undersøkelser vanlig å klassifisere skadene etter hvilke anatomiske strukturer som er skadet og ut fra skadens karakter, for eksempel åpent kraniebrudd, knusningsskade i pannelappen, eller traumatisk aksonal skade i hjernestammen. I en senere fase kan hodeskaden graderes ut fra konsekvensene av skaden, for eksempel ut fra hvilke funksjonstap den skadde har.

Det går også an å klassifisere skade ut fra skademekanisme, for eksempel penetrerende skade, skade på grunn av oksygenmangel (anoksi) eller skalperingsskade. På grunn av at trykkbølger forplanter seg i hjernen oppstår det vakuum-effekter når hjernen plutselig dras bort fra hjernehinnene på motsatt side av skaden. I mange tilfeller kan det oppstå større knusningsskader og blødninger på motsatt side av hodet i forhold til skaden, såkalt contre coup-skader.

Hodeskader kan også klassifiseres i primære eller sekundære skader. Primære skader oppstår i skadeøyeblikket. I de timene og dagene som følger kan det oppstå sekundære skader som for eksempel kan følge av at blødninger vokser eller det oppstår hevelse i hjernen som gir klemskade på tidligere uskadde hjernestrukturer.

Ved hodeskade er det av særlig stor betydning at man så snart som mulig fastslår skadens alvorlighetsgrad. Dette avgjør hastegrad og hvorvidt det er nødvendig med bildediagnostikk eller innleggelse i sykehus til observasjon. Det er dessuten viktig å undersøke om den skadde har andre skader enn hodeskade. Det kan være lett å overse andre skader hos pasienter som ikke samarbeider eller som har redusert bevissthet. Inntak av alkohol eller andre rusmidler kan gjøre vurderingene vanskeligere.

Det finnes nasjonale og internasjonale retningslinjer for diagnostikk hos pasienter med hodeskader. I Norge brukes Skandinaviske retningslinjer. Det er egne retningslinjer for barn.

Skadens alvorlighetsgrad grovklassifiseres etter den skaddes våkenhetsnivå, gjerne målt med Glasgow Coma Scale. Dette er en skala som går fra 3-15, der 15 tilsvarer normal bevissthet. Ved normal bevissthet har pasienten åpne øyne, adlyder kommando og er fullt orientert om det som skjer. Ved redusert bevissthetsnivå etter skaden skal den skadde undersøkes av lege, dette gjelder selv om man tror at årsaken kan skyldes rusmidler. Hos våkne pasienten forsøker man å finne ut hvorvidt den skadde var bevisstløs i forbindelse med skaden. Hvis den skadde ikke husker det som skjedde kan dette være et tegn på gjennomgått bevissthetstap. Pasienter som er forbigående bevisstløse og ellers våkne har det det som tidligere ble kalt hjernerystelse. I dag klassifiserer man isteden skaden som en lett hodeskade. Slike pasienter bør vurderes av lege.

Til den kliniske undersøkelsen hører det også med å måle blodtrykk og puls, teste pupillereflekser, samt å gjøre en nevrologisk undersøkelse.

Ut fra sykehistorie og funn ved klinisk undersøkelse og tidligere sykdommer vurderer legen om det må tas CT-undersøkelse av pasienter med lette hodeskader. Blodprøver med måling av biomarkører for hjerneskade (S-100B) kan i noen tilfeller brukes som utvalgskriterium for når det er nyttig å ta CT-undersøkelse.

Hos pasienter med moderate og alvorlige hodeskader skal det alltid gjennomføres CT-undersøkelser. De fleste pasienter med alvorlige hodeskader (Glasgow Comna Scale 8 eller dårligere) og bildefunn på CT overflyttes til nærmeste universitetssykehus med nevrokirurgisk avdeling.

Senere i forløpet kan det hos utvalgte pasienter være nyttig med MR-undersøkelse. Ved MR kan man av og til avdekke skader som ikke er synlige på CT, for eksempel ved traumatisk aksonal skade.

Pasienter med lett hodeskade kan observeres i 12 timer isteden for å gjennomgå CT-undersøkelse. Dette skyldes at noen av de fryktede komplikasjonene, som epidurale blødninger, kan utvikle seg langsomt. Epidurale blødninger vil si blødninger mellom hjernehinnene og kraniet. Disse kan vokse over timer etter overriving av en pulsåre i hjernehinnen. Pasientene kan da fremstå nokså upåvirket av skaden, men gradvis bli dårligere over tid. Slike skader opptrer oftest ved bruddskader i tinningregionen hos yngre pasienter og er sjelden hos eldre.

Ved alvorlige hodeskader velger noen ganger nevrokirurgene å legge inn en intrakranial trykkmåler via et lite borehull. Da kan trykkutviklingen i hjernen følges over tid. Forholdet mellom hjernetrykket og blodtrykket, det såkalte perfusjonstrykket, sier noe om hvor lett det er for blodet å komme inn i hjernen. Ved stigende trykk eller fallende perfusjonstrykk er det behov for behandlingstiltak.

Akutt behandling av hodeskader dreier seg om å identifisere de som har strukturell hjerneskade samt å hindre at sekundære skader oppstår.

Hos pasienter hodeskader er hensikten med behandlingen å forebygge sekundære skader. På skadestedet er det viktig med god førstehjelp. Det vil i første omgang bety å sikre at bevisstløse pasienter har frie luftveier og puster godt nok. Lavt blodtrykk kan medføre lav blodtilførsel til den skadde hjernen. Større blødninger, for eksempel fra skalpen, må derfor stoppes med kompresjonsbandasje eller kirurgisk sårbehandling for å hindre at pasienten forblør eller får lavt blodtrykk. Pasienter som er skadd i flere organsystemer må vurderes av et tverrfaglig traume-team på sykehus. Pasienter med alvorlig hodeskade intuberes og kobles til respirator.

Ved forhøyet intrakranielt trykk er det flere mulige tiltak som kan settes inn. Dette kan være å gi legemidler eller kirurgiske tiltak som å drenere spinalvæske eller fjerne blødninger. Beroligende midler senker intrakranielt trykk og gir mindre forbruk av energi i hjernen og beroligende medisiner brukes derfor mye i tidlig fase hos pasienter med alvorlig hodeskade.

Funn ved CT og pasientens bevissthetsnivå, inklusiv utvikling over tid avgjør om det er behov for hjernekirurgiske inngrep.Noen pasienter flyttes derfor fra lokalsykehus til nevrokirurgiske avdelinger ved universitetssykehus. Ved intrakranielle blødninger som gir press mot og truer omkringliggende hjernevev vurderer nevrokirurger hvorvidt det er hensiktmessig med kirurgisk fjerning av blødningen (kraniotomi). Ved mer diffuse hevelser i hjernen er det noen ganger aktuelt å tappe ut cerebrospinalvæske via et dren som legges inn til i en hjerneventrikkel. Dette gjør at de intrakraniale plassforholdene blir bedre og hjernetrykket faller.

Ved større og mer diffuse hevelser i hjernen vurderes av og til kraniektomi. Dette innebærer å fjerne en del av kraniet for en periode for å gi plass til hevelsen.

En viktig del av behandlingen etter akuttfasen er opptrening og kartlegging av funksjonsnivå. Mange har behov for rehabilitering gjennom flere måneder da både reparasjonsprosesser i hjernen og opptrening er tidkrevende. Det endelig utfallet kan være vanskelig å spå i tidlig fase.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.