tungepapill

Tungepapill er en vortelignende slimhinnestruktur av mikroskopisk størrelse som kler oversiden av tungens overflate og bidrar til å gi den sitt karakteristiske utseende. Mange tungepapiller inneholder smaksløker som er medbestemmende for vår oppfatning av smakskvaliteten (se smakssans), mens andre fungerer som føleorganer.

Faktaboks

Uttale

tungepap'ill

Også kjent som
papilla lingualis, flertall papillae linguales

Tungepapillene deles gjerne i fire grupper: 1) papillae vallatae, 8–12 store papiller, omgitt av en ringformet grop, som danner en V-form på tungens bakre del. De danner et tyntflytende sekret som skyller bort smaksstoffene; 2) papillae fungiformes, finnes fordelt over hele tungeoversiden, fungerer hos voksne som termoreseptorer, hos småbarn også som smaksorganer; 3) papillae foliatae, ligger baktil på siden av tungen som folder i slimhinnen, og virker både som smaksorganer og som serøse kjertler; 4) papillae fungiformes, finnes overalt på tungen. Epitelet danner små spisse utvekster som også hos menneskene kan være lett forhornet. Hos mange dyr er forhorningen sterk, tungen er «ru» slik at tungeoverflaten muliggjør væskeinntak når dyret drikker.

Tungepapillene formidler afferente impulser delvis over nervus facialis (VII), delvis over nervus glossophanyngeus (IX).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg