Tunge.

Tunge. Tungen sett ovenfra. Illustrasjonen viser også svelget oppskåret baktil og svelgveggen brettet ut til sidene.

Av /KF-arkiv ※.
Tungepapill
Av /Shutterstock.

Tungepapill er en vortelignende slimhinnestruktur av mikroskopisk størrelse som kler oversiden av tungens overflate og bidrar til å gi den sitt karakteristiske utseende. Mange tungepapiller inneholder smaksløker som gjør at vi kan kjenne ulike smakskvaliteter. Andre tungepapiller fungerer som føleorganer.

Faktaboks

Uttale

tungepap'ill

Også kjent som
papilla lingualis, flertall papillae linguales

Tungepapillene deles gjerne i fire grupper:

  1. papillae vallatae, 8–12 store papiller, omgitt av en ringformet grop, som danner en V-form på tungens bakre del. De danner et tyntflytende sekret som skyller bort smaksstoffene.
  2. papillae fungiformes, finnes fordelt over hele tungeoversiden, fungerer hos voksne som termoreseptorer, hos småbarn også som smaksorganer.
  3. papillae foliatae, ligger bak på siden av tungen som folder i slimhinnen, og virker både som smaksorganer og som serøse kjertler.
  4. papillae filiformes, er mest vanlig og finnes overalt på tungen. Epitelet danner små spisse utvekster som også hos menneskene kan være lett forhornet. Hos mange dyr er forhorningen sterk, tungen er «ru» slik at tungeoverflaten muliggjør væskeinntak når dyret drikker.

Tungepapillene sender signaler til hjernen via hjernenervene nervus facialis og nervus glossopharyngeus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg