tungen

Tunge. Tungen sett ovenfra. Illustrasjonen viser også svelget oppskåret baktil og svelgveggen brettet ut til sidene.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Tungen er en bevegelig, slimhinnekledd muskelmasse med utspring i bunnen av munnhulen.

Faktaboks

Etymologi
latin lingua, gresk glossa

Beliggenhet

Man kan se omtrent to tredjedeler av tungeoverflaten når munnen er åpen. Når tungen er i hvile, fyller den nesten hele munnhulen.

Tungespissen (apex linguae) ligger da an mot baksiden av fortennene. Tungelegemet (corpus linguae) følger tannrekkenes indre sideflater, mens tungeryggen (dorsum linguae) berører den harde ganen når munnen lukkes. Den faryngeale tredjedelen (svelgsiden) av overflaten, tungeroten (radix linguae), står omtrent loddrett og utgjør en del av den fremre veggen i svelget. Man trenger et speil eller annen spesiell innretning for å se den.

På grunn av muskulaturen kan tungen endre sin form og bevegelse, hurtig og med stor presisjon. Man kan berøre nesten hver eneste del av munnhulen med tungen.

Muskler

Man inndeler tungemusklene i en ytre og en indre gruppe.

Den ytre muskulaturen

Den ytre muskulaturen påvirker tungens posisjon i munnhulen og forbinder den med skjelettet. Denne muskulaturen er tverrstripet, med utspring dels fra underkjeven (mandibula), dels fra tungebenet (os hyoideum), dels fra skallebunnen (basis cranii). Den ytre muskulaturen består av disse musklene: musculus genioglossus, fra innsiden av hakespissen og vifteformet bakover, trekker tungen frem og nedover; musculus hyoglossus, fra tungebenet og vifteformet opp- og fremover, trekker tungen ned og bakover; musculus styloglossus, fra skallebunnen til tungespissen, trekker tungen opp og bakover.

Tungens indre muskulatur

Tungens indre muskulatur danner selve tungelegemet og festes ikke til noen del av skjelettet. Denne muskulaturen (musculus longitudinalis, musculus transversus, musculus verticalis linguae) danner et tredimensjonalt fibersystem og gjør det mulig for tungen å forandre form (blant annet strekking, forkortning, avflating). Tungemuskulaturen innerveres av nervus hypoglossus (tolvte hjernenerve).

Tungeslimhinnens anatomi

Tungen er kledd med slimhinne. På undersiden er den tynn og glatt, og i midten er den forbundet med tungebåndet (frenulum linguae), som utgår fra slimhinnen i bunnen av munnhulen. På oversiden er tungeslimhinnen derimot tykk og ru, i henhold til de mekaniske oppgavene som tungen skal ivareta. Slimhinnen gir tungeoverflaten et fuktig, rødlig utseende, men kan endre farge og overflatepreg ved visse sykdommer.

Tungepapiller

Oversiden av tungeslimhinnen er dekket av tallrike vortelignende utvekster av forskjellig form og (mest mikroskopisk) størrelse, de såkalte tungepapillene. Særlig tallrike er de trådformede, delvis forhornede papillene (papillae filiformes). De soppformede papillene (papillae fungiformes) er sjeldnere, men større, og man kan se dem med det blotte øyet, især på tungespissen, som røde punkter.

Bak på tungen danner de store, vollformede papillae vallatae grense mot tungeroten. De ligger åtte til ti stykker ordnet som en V, med spissen bakover. Bak denne raden av papiller går det en fure (sulcus terminalis), som ender i et lite hull i tungeoverflaten (foramen caecum). Det er en embryonal rest etter utviklingen av skjoldbruskkjertelen.

Smaksløker

I epitelet til de store papillene ligger det spesifikke celler, såkalte smaksløker, som utfører en kjemisk kontroll av mat og drikke. Ved roten av papillene munner også tallrike utførselsganger til spyttkjertlene. Smaksløker finnes også i de bladformede papillene (papillae foliatae) langs tungeranden.

Følenerver

Tungen er et meget følsomt organ, takket være de trådformede papillene (papillae filiformes). De fremre to tredjedelene av tungen innerveres sensorisk av nervus lingualis (fra nervus trigeminus (femte hjernenerve), mens den bakre tredjedelen innerveres av nervus glossopharyngeus (niende hjernenerve).

FUNKSJON

Tygging

Tungen sørger for at maten skyves inn mellom tannrekkene under tyggingen og der blandes med spytt. Blandingen blir presset mot bakveggen i svelget, slik at svelgerefleksen utløses. Hvis tungen lammes, blir det derfor store problemer både med å tygge og svelge maten.

Tale

Tungen er nødvendig for talefunksjonen hos menneskene. De fleste lydene lages ved at tungen endrer munnhulens form og volum, og i større eller mindre grad hemmer luften i å passere. Hvis tungen lammes, blir det derfor store problemer med å snakke.

Smak

Tungen er hovedsete for smakssansen.

Sykdommer

Tungeslimhinnen kan endre utseende i forbindelse med visse lokale, men også generelle sykdommer som for eksempel vitaminmangel, jernmangel, blodsykdommer, visse infeksjoner, som skarlagensfeber og hiv-infeksjon, og autoimmune sykdommer. Tungens bevegelighet kan avspeile tolvte hjernenerves, hjernestammens eller hjernens funksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Lise Wessel Larsen

Hei, under kategorien "den ytre muskulaturen" har dere skrevet musculus hypoglossus. Det er feil. Muskelen heter musculus hyoglossus, og kan lett blandes med n. hypoglossus.

svarte Marianne L. Smebye

Hei! Takk for innspill, feilen er rettet. Vennlig hilsen Marianne L. Smebye, lege og redaktør, SNL

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg