Tungen er en bevegelig, slimhinnekledd muskelmasse med utspring i bunnen av munnhulen. Tungen er viktig i forbindelse med tygging og svelging. På tungen finner vi sanseorganene for smakssansen. Tungen er også svært viktig i å forme lyder når vi snakker eller synger.
Tunge. Tungen sett ovenfra. Illustrasjonen viser også svelget oppskåret baktil og svelgveggen brettet ut til sidene.
Man kan se omtrent to tredjedeler av tungeoverflaten når munnen er åpen. Når tungen er i hvile, fyller den nesten hele munnhulen. Tungespissen (apex linguae) ligger da an mot baksiden av fortennene.
Tungelegemet (corpus linguae) følger tannrekkenes indre sideflater, mens tungeryggen (dorsum linguae) berører den harde ganen når munnen lukkes. Tungeroten (radix linguae) står omtrent loddrett og utgjør en del av den fremre veggen i svelget. Man trenger et speil eller annen spesiell innretning for å se den.
På grunn av muskulaturen kan tungen endre sin form og bevegelse, hurtig og med stor presisjon. Man kan berøre nesten hver eneste del av munnhulen med tungen.
Tungemusklene fester seg for en stor del i tungeaponevrosen (aponevrosis linguae), som er en relativt fast bindevevsstruktur under slimhinnen helt baktil på tungelegemet, samt i en midtstilt bindevevsplate (septum linguae). Man inndeler tungemusklene i en ytre og en indre muskelgruppe. Tungemuskulaturen innerveres motorisk av nervus hypoglossus (den tolvte hjernenerven).
Den ytre muskulaturen påvirker tungens posisjon i munnhulen og forbinder den med skjelettet. Denne muskulaturen er tverrstripet, med utspring fra underkjeven (mandibula), tungebeinet (os hyoideum) og skallebunnen (basis cranii).
Den ytre muskulaturen består av:
Tungens indre muskulatur danner selve tungelegemet og festes ikke til noen del av skjelettet. Denne muskulaturen danner et tredimensjonalt fibersystem og gjør det mulig for tungen å forandre form, blant annet strekking, forkortning og avflating.
Den indre muskulaturen består av:
Tungen er kledd med slimhinne. På undersiden er den tynn og glatt, og i midten er den forbundet med tungebåndet (frenulum linguae), som utgår fra slimhinnen i bunnen av munnhulen. På oversiden er tungeslimhinnen derimot tykk og ru, noe som samsvarer med de mekaniske oppgavene tungen skal ivareta.
Slimhinnen gir tungeoverflaten et fuktig, rødlig utseende, men kan endre farge og overflatepreg ved visse sykdommer.
Oversiden av tungeslimhinnen er dekket av tallrike tungepapiller. Dette er vortelignende utvekster av forskjellig form som for det meste er så små at vi ikke kan se dem med øynene. De deles gjerne inn i fire grupper.
Særlig tallrike er de trådformede, delvis forhornede papillene (papillae filiformes). De soppformede papillene (papillae fungiformes) er sjeldnere, men større, og man kan se dem med det blotte øyet, især på tungespissen, som røde punkter.
Bak på tungen danner de store, vollformede papillae vallatae grense mot tungeroten. De ligger åtte til ti stykker ordnet som en V, med spissen bakover. Bak denne raden av papiller går det en fure (sulcus terminalis), som ender i et lite hull i tungeoverflaten (foramen caecum). Det er en rest fra fosterlivet etter utviklingen av skjoldbruskkjertelen.
I epitelet til de store papillene ligger det spesifikke celler, såkalte smaksløker, som utfører en kjemisk kontroll av mat og drikke. Ved roten av papillene munner også tallrike utførselsganger til spyttkjertlene. Smaksløker finnes også i de bladformede papillene (papillae foliatae) langs tungeranden (margo linguae).
Tungen er et meget følsomt organ, takket være de trådformede papillene (papillae filiformes). De fremre to tredjedelene av tungen innerveres sensorisk av nervus lingualis (fra nervus trigeminus, femte hjernenerve), mens den bakre tredjedelen innerveres av nervus glossopharyngeus (niende hjernenerve).
Tungen sørger for at maten skyves inn mellom tannrekkene under tyggingen og der blandes med spytt. Blandingen blir presset mot bakveggen i svelget, slik at svelgerefleksen utløses. Både de indre og de ytre tungemusklene former tungen og har dermed stor betydning for svelgeprosessen. Hvis tungen lammes, blir det derfor store problemer både med å tygge og svelge maten.
Tungen er nødvendig for talefunksjonen hos menneskene. De fleste lydene lages ved at tungen endrer munnhulens form og volum, og i større eller mindre grad hemmer luften i å passere. Hvis tungen lammes, blir det derfor store problemer med å snakke.
Tungen er hovedsete for smakssansen.
Tungeslimhinnen kan endre utseende i forbindelse med visse lokale, men også generelle sykdommer som for eksempel vitaminmangel, jernmangel, blodsykdommer, visse infeksjoner, som skarlagensfeber og hiv-infeksjon, og autoimmune sykdommer.
Tungens bevegelighet kan avspeile tolvte hjernenerves, hjernestammens eller hjernens funksjon. Dette er viktig i forbindelse med diagnostikk av hjerneslag.
Store medisinske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Lise Wessel Larsen
svarte Marianne L. Smebye
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.