Kjønnsorganer.

Kjønnsorganer. Lengdesnitt gjennom de kvinnelige indre og ytre genitalier.

Av /KF-arkiv ※.
Kvinnens ytre kjønnsorganer
KF-arkiv ※.

Skjeden, eller vagina, er fødselskanal og forplantningsorgan hos kvinnen. Den er formet som et syv til ti centimeter langt, relativt tynnvegget, tøyelig rør av glatt muskulatur og bindevev kledd med slimhinne. Skjeden danner forbindelsen mellom de ytre og indre kjønnsorganene, og er dermed utførselsgang for blodet under menstruasjonen.

Faktaboks

Uttale

vag'ina

Etymologi
latin: vagina, gresk: kolpos

Embryonal opprinnelse

Genitalorganene utvikles fra det mesodermale kimlag. Den øvre delen av skjeden som ligger over skjedekransen, er embryonalt utviklet fra Müllers gang, mens den nederste, ytre delen utvikles fra det opprinnelige felles rommet for urinblæren og de ytre kjønnsorganene (sinus urogenitalis).

Anatomi

Skjeden er vanligvis flattrykt, idet for- og bakveggen berører hverandre. Den kan likevel utvides, og under en fødsel utvides den i betydelig grad. I den nedre delen av skjeden er den spalteformede skjedeåpningen (vestibulum) på hver side omgitt av de indre og ytre kjønnsleppene (labia minora & majora pudendi). Skjeden vender skrått oppover og bakover i cirka 45° vinkel, idet den passerer gjennom en åpning i fremre del av bekkenbunnmuskulaturen (diaphragma urogenitale). Fortil ligger den an mot urinblærens bakside og urinrøret, mens bakveggen er forbundet med bindevev til endetarmen, noe som muliggjør rektal undersøkelse av kvinnens indre kjønnsorganer. Den øvre delen av skjeden ender i en hvelving (fornix vaginae) mot livmoren (uterus), og omslutter mormunnen (portio) som her stikker tappformet ned og vender bakover.

Skjedekransen (hymen) er en uregelmessig slimhinnefold innenfor skjedeinngangen (ostium vaginae).

Skjeden er formet av glatt muskulatur i to lag: et indre sirkulært og et ytre longitudinalt, som kan kontraheres autonomt, spesielt under menstruasjonen. De slimhinnekledde veggene har tverrstilte folder (rugae vaginales). Slimhinnen består av et flerlaget, uforhornet plateepitel og er uten kjertler, men fuktes, spesielt ved seksuell stimulering, gjennom transsudasjon fra skjedeveggens tynnveggede blodkar, men også fra Skenes kjertler og de Bartholinske kjertler, samt fra mormunnens slimpropp. Denne prosessen styres av nerver i ryggmargens sakrale del som når skjeden via Alcocks kanal.

Slimhinnelaget responderer på hormonelle forandringer, og tar del i menstruasjonssyklusen ved at det fortykkes og øker sitt innhold av glykogen i løpet av de første 14 dagene (østrogenfasen før eggløsningen eller ovulasjonen) av syklusen. Deretter avstøtes de overflatiske cellene, og slimhinnen reduserer sin tykkelse til det opprinnelige nivået. Etter menopausen reduseres slimhinnetykkelsen vanligvis.

Siden skjederøret er utviklet embryonalt fra to kanter, får det også blodforsyning og innervasjon fra to sider. Dens øvre del får autonom nervetilførsel (både sympatisk og parasympatisk) fra plexus uterovaginalis; dens nedre del fra plexus pudendus (sakralnervefletningen). Blodforsyningen i øvre del skriver seg fra arteria uterina, nedre del fra arteria vaginalis (begge fra hovedstammen arteria iliaca interna).

Funksjon

Forplantningsorgan

Mannen fører penis inn i skjeden under samleiet; sæden tømmes i skjederørets øverste del ved mannens orgasme. Skjeden er i seg selv et viktig organ for seksuell stimulering for kvinnen ved den rike forekomsten av sensible nervereseptorer (såkalte Krause-legemer) som er konsentrert i forskjellige områder, blant annet mellom blærens bakside og skjederørets fremside (Halbans fascie), eller langs urinrørets forløp langs skjedeveggen (det såkalte «G-punktet» eller Gräfenbergs punkt).

Fødselskanal

Som fødselskanal kan skjeden utvides i betydelig grad, idet det relativt tykke epitelets mucosa er rikt på elastiske fibre. Både foster og morkake fødes gjennom skjeden.

Beskyttelsesorgan

Skjeden er også et beskyttelsesorgan som skal hindre at fremmede, skadelige mikroorganismer trenger inn og opp til de indre kjønnsorganer og dermed inn i kroppshulen. Det skjer ved de såkalte Döderleins bakterier (Lactobacillus vaginalis) som hører til den normale skjedefloraen og som er avhengige av næring fra vaginalcellenes glykogen. Bakteriene spalter glykogenet til melkesyre og bidrar derved til å opprettholde et fysiologisk surt pH-nivå på omkring tre til fire. På den måten dannes en barriere mot fremmede mikroorganismer som ikke tåler et surt miljø. Det er derfor svært viktig å opprettholde dette miljøet og unngå å nøytralisere det ved for eksempel unødvendige skjedeskyllinger og lignende. En fysiologisk nøytralisering skjer likevel ved hver menstruasjon, og perioder med utflod (fluor albus, leukoré) kan forekomme i den påfølgende tiden.

Sykdommer og skader

Deler av skjedeåpningen og huden kan noen ganger revne og skade bekkenbunnmuskulaturen under den ekstreme utvidelsen som en fødsel representerer. Man kan derfor gjøre et avlastende snitt mot siden av skjedeåpningen (episiotomi).

Ved avtagende produksjon av østrogen etter menopausen vil som nevnt slimhinnen gjerne bli tynnere og tørrere enn før. Samtidig vil cellenes glykogeninnhold reduseres og øke muligheten for infeksjoner (senil kolpitt). Man kan ofte hindre dette ved å tilføre østrogen lokalt.

På grunn av sin form er skjeden en forholdsvis enkel atkomstvei til mormunn og livmor i terapeutisk øyemed (se abort, kolposkopi). Den nære og direkte kontakten gjennom kjønnslig omgang fører til at det kan oppstå infeksjoner i skjeden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg