Vaksine, preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom. Se også oppføringene om vaksinering og vaksinasjonsprogrammet.

Det aktive virkestoffet i vaksinen kan være hele eller deler av inaktiverte mikroorganismer, levende, svekkede mikroorganismer, avgiftede giftstoffer (toksoider) fra bakterier, eller genteknologisk fremstilte mikrobe-bestanddeler uten sykdomsfremkallende egenskaper.

De aller fleste vaksiner inneholder i tillegg til komponenter fra mikroorganismer et adjuvans. Disse er stoffer som øker vaksinens evne til å gi et sterkt og langvarig immunsvar. De mest brukte adjuvans er forskjellige aluminiumsalter som har vært i bruk i rundt 70 år. Aluminiumsalter, aluminium hydroksid Al(OH)3, bidrar til å stabilisere vaksineproteiner i vaksineoppløsningen samt å gi en depot-effekt etter at vaksinen er gitt ved at mikrobeproteinene frigis langsomt. I tillegg vil adjuvans gi en uspesifikk "irritasjon" av immunceller som har vist seg å være nødvending i mange vaksiner for å få en god immunrespons med antistoffdannelse. Man håper at genteknologisk forskning og utvikling av bedre adjuvans i årene fremover vil resultere i nye vaksiner. Blant annet gir dagens vaksiner en god immunrespons med antistoffdannelse, som er viktig mot virus og bakterier, men en mindre god celle-immunrespons som er effektiv mot parasitter og soppinfeksjoner.

I veterinærmedisin finnes det flere andre adjuvanser som er godkjente.

Vaksine brukes vanligvis til immunisering av friske personer for å beskytte dem mot senere angrep av den samme mikroorganismen. I sjeldne tilfeller brukes også vaksine til immunisering etter at smitte kan ha funnet sted, f.eks. etter mulig rabies- eller tetanussmitte (stivkrampesmitte).

I klassisk betydning betegner vaksiner preparater laget av levende eller drepte smittestoffer, eller deler eller produkter av smittestoffer, som føres inn i levende mennesker eller dyr for å beskytte dem mot infeksjonssykdom. Av og til brukes også begrepet i forbindelse med forsøk på immunologisk kreftkontroll.

Vaksine betegnet opprinnelig den vaksine som Edward Jenner oppfant med utgangspunkt i kukopper og som beskyttet mot menneskets kopper (variola), men er gått over til å betegne alle lignende beskyttelsesmidler uansett hvilket smittestoff de skriver seg fra. Vaksiner bygger på det prinsipp at mennesker eller dyr som har gjennomgått en viss infeksjonssykdom, oftest blir uimottagelige for et nytt angrep av den samme sykdom i kortere eller lengre tid; de er blitt immune, se immunitet. Immuniteten er spesifikk, det vil si at den beskytter bare mot den samme sykdommen. Immunitet kan også oppnås ved vaksine, selv om den ikke alltid er like sterk eller langvarig som etter gjennomgått sykdom. En god vaksine skal være tilnærmet risikofri, og gi få og milde bivirkninger. 

Vaksine kan lages av smittestoffer som er drept ved varme, kjemikalier eller på annen måte (tyfoidfebervaksine, kikhostevaksine, pestvaksine, koleravaksine, influensavaksine, den såkalte Salks poliovaksine), eller av levende smittestoff med nedsatt evne til å fremkalle sykdom, men med evne til å gi immunitet (koppevaksine, gulfebervaksine, BCG-vaksine mot tuberkulose, meslingvaksine, røde hundervaksine, hundegalskapsvaksine, Pasteurs miltbrannvaksine, den såkalte Sabins poliovaksine o.a.). Noen vaksiner lages av bakteriegifter, såkalte eksotoksiner, som er gjort uskadelige ved behandling med formalin, såkalte anatoksiner eller toksoider. Slike vaksiner mister giftvirkningen, men beholder evnen til å fremkalle immunitet (difterivaksine, stivkrampevaksine); enkelte vaksiner består av visse deler av bakterier som er isolert fra bakteriene (vaksine mot meningokokksykdom, pneumokokkvaksine mot lungebetennelse o.a.).

I nyere tid er det fremstilt vaksiner ved rekombinant DNA-teknikk (bioteknologi, genteknologi). Hensikten er å oppnå antigener med god immuniserende evne og fravær av skadelige komponenter fra mikrobene i vaksineproduktene.

Vaksiner produseres i strengt kontrollerte former, og er underlagt stringente kontrollprosedyrer, både av produsent og offentlige myndigheter. 

Bruk av vaksinene avhenger av smittepresset og sykdommens alvorlighet m.m. I Norge er det et tilrådet vaksinasjonsprogram for barn 3 måneder –14 år, omfattende difteri, stivkrampe, kikhoste, Haemophilus influenzae-infeksjon, poliomyelitt, meslinger, kusma, røde hunder og tuberkulose. Spesielle vaksinasjonstiltak kan være aktuelle for eldre evt. med kroniske sykdommer (influensavaksine, pneumokokkvaksine) og ellers for individer i spesielle epidemiologiske situasjoner innenlands og ved reiser til områder med spesiell forekomst eller fare for smittsom sykdom. Vaksinasjon mot noen sykdommer kan være obligatorisk ved innreise til enkelte land.

Vaksine har hatt enorm betydning i kampen mot smittsom sykdom. Det siste tilfelle av kopper, en svært alvorlig ofte dødelig virussykdom, ble diagnostisert i oktober 1977. Sykdommen er en av to som har blitt utryddet fra jordens overflate av vaksiner. Også vaksiner som poliovaksine, gulfebervaksine, difterivaksine og BCG-vaksine har gjort meget stor nytte fordi det dreier seg om sykdommer som er vanskelige å bekjempe med andre midler. Noen vaksiner har særlig stor betydning under dårlige hygieniske forhold ved bekjempelse av sykdom (tyfoidfeber, kolera), som under mer gunstige forhold kan holdes under kontroll med hygieniske tiltak.

I dag (2013) finnes gode eller brukbare vaksiner mot mer enn 25 infeksjonssykdommer til bruk på mennesker. Alle er virus- eller bakteriesykdommer. Mot soppinfeksjoner eller parasittinfeksjoner finnes ingen vaksiner. Listen over infeksjoner som man håper det kan utvikles vaksiner mot, f.eks. malaria, er lang. Det er nedlagt betydelig innsats i utvikling av vaksiner mot f.eks. malaria og hiv-infeksjon, men det er fortsatt usikkert når og om man vil være i stand til å utvikle effektive vaksiner mot disse to alvorlige infeksjonssykdommene. Mot tuberkulose håper man å kunne utvikle en bedre vaksine enn BCG-vaksinen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. mars 2012 skrev Einar Eldøy

Hva er kreftvaksine?
Såvidt jeg vet er det ingen smittestoffer som er aktive i kreft?
Har vaksinebegrepet fått et endret innhold? Hva er det man vaksinerer mot med kreftvaksiner?



Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.