Immunitet

Immunitet. Utvikling av T- og B-lymfocytter. Stamcellene dannes i benmargen og vandrer ut til sekundære lymfoide organer hvor de utvikles videre til T- og B-lymfocytter, som er de viktigste celletypene i immunsystemet.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Immunitet er en generell betegnelse på det å være immun og unngå å bli syk etter gjentatt smitte med en bestemt mikroorganisme. Kroppen har ulike måter å danne immunitet på, og vi skiller mellom medfødt og ervervet immunitet, og mellom humoral og cellulær immunitet.

Faktaboks

Uttale
immunitˈet
Etymologi
av latin immunis, ‘fritatt’; opprinnelig var man fritatt fra skatt, hærtjeneste, og så videre (munus, ‘plikt, oppgave’)

Vaksinasjon er det mest kostnadseffektive middelet vi har for forebyggelse og kontroll av smittsomme sykdommer. Kopper er nå utryddet etter et intenst og årelangt vaksinasjonsprogram ledet av Verdens helseorganisasjon – WHO. Vi har også flere eksempler på at alvorlige infeksjonssykdommer er brakt under full kontroll i Norge kort etter innføring av nye effektive vaksiner. Dette gjelder for eksempel polio.

Mikroorganismene viser stor variasjon i biologiske egenskaper og i måten de fremkaller sykdom på. For mennesker er det livsviktig å ha et immunsystem for å få et tilstrekkelig effektivt forsvar mot infeksjon. Infeksjon med hiv-virus har illustrert dette på en dramatisk måte. Slik infeksjon fører til immunsvikt, og pasientene dør av infeksjoner som normale individer forsvarer seg mot uten problem. Siden infeksjonene er så forskjellige, må immunsystemet også bruke forskjellige mekanismer i forsvaret.

Medfødt immunitet

Menneskekroppen har en markert, generell motstandskraft mot infeksjon. Hud og slimhinner er den første barrieren mot infeksjon: de hindrer mikrober i å trenge inn i kroppen. En rekke stoffer i de forskjellige kroppsvæskene hindrer også bakteriene i å formere seg og i å fremkalle sykdom. Forskjellige immunceller opptar mikroorganismer i seg ved fagocytose, og mikroorganismene blir da som oftest uskadeliggjort og drept. Dette forsvaret (medfødt immunitet) er imidlertid av og til ikke tilstrekkelig, og spesifikk, ervervet immunitet får livsviktig betydning. Slik immunitet bygger igjen på en rekke forskjellige mekanismer.

Humoral immunitet

Humoral immunitet (av latin humor, 'fuktighet, væske') skyldes produksjon av spesifikke antistoffer. Denne spesifisiteten forklarer at immunitet bare gjelder den aktuelle infeksjonen og ikke andre samtidige infeksjoner. En måte antistoffer virker på, er ved å nøytralisere gifter (toksiner) som enkelte bakterier produserer og utskiller. Dette gjelder for eksempel difteribakteriene og stivkrampebakteriene. Antistoff nøytraliserer virkningen av de tilsvarende toksinene, men anti-difteritoksin beskytter bare mot difteri og ikke mot stivkrampe. Vi kan stimulere produksjonen av antistoffer ved hjelp av vaksinasjon.

En annen måte antistoffene virker på, er ved å binde seg til overflaten av bakterier. Bakteriene blir da mer effektivt tatt opp i spesielle hvite blodceller (makrofager) slik at de blir drept, og sykdomsutviklingen hemmes.

Antistoffer kan også nøytralisere virus og hindre videre utvikling av mange virussykdommer, for eksempel polio.

Cellulær immunitet

Cellulær immunitet vil si at det er celler som er direkte ansvarlige for beskyttelsen. Dette gjelder infeksjoner hvor mikroorganismen lever inne i menneskeceller hvor antistoffer ikke kan trenge inn. Slike immunreaksjoner utføres av T-celler, som ofte virker i et nært samspill og i samarbeid med makrofager. Slikt forsvar er for eksempel aktuelt ved tuberkulose.

Immunologisk hukommelse

Et vesentlig grunnlag for utvikling av disse formene for immunitet er at immunsystemet reagerer forskjellig første gang det møter et bestemt antigen, og neste gang. Dette kalles primær og sekundær respons. Immunsystemet utvikler spesielle hukommelsesceller som sørger for at reaksjonen andre gang kommer raskere, er kraftigere og varer lenger. Dette er grunnlaget for utvikling av immunitet, og siden både humorale og cellulære reaksjoner er spesifikke, gjelder immunitet som oftest bare den aktuelle infeksjonen. Noen mikroorganismer er imidlertid beslektet med hverandre, og vi kan da få en kryssimmunitet. Eksempler på dette er vaksinasjon med materiale fra kukopper som beskytter mot kopper hos mennesker, og vaksinasjon med BCG-bakterier som beskytter mot tuberkulose.

Historie

Begrepet immunitet er klart beskrevet allerede i gamle egyptiske papyrusruller. Egypterne hadde sett at mennesker som overlevde det første angrepet av bestemte smittsomme sykdommer, ikke ble syke når epidemien rammet samfunnet på nytt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg