Vippeseng, seng som rytmisk vipper overkroppen opp og ned i forhold til horisontalplanet; brukes i forbindelse med kunstig åndedrett når man nytter undertrykksprinsippet (se undertrykksventilasjon) i innåndingsfasen. Når overkroppen vippes ned vil vekten av organene i bukhulen trykke mot mellomgulvsmuskelen, som så presser mot lungene og gir utånding. Når overkroppen vippes opp, trekker vekten av bukorganene mellomgulvsmuskelen ned, og det skapes et undertrykk i brysthulen, og innåndingsluften strømmer inn i lungene. Vippesenger ble tidligere først og fremst brukt hos pasienter som på grunn av delvis lammelse av respirasjonsmusklene etter poliomyelitt hadde nedsatt pusteevne.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.