virulens

Virulens, en mikroorganismes evne til å fremkalle sykdom. Hvor virulent en mikroorganisme er, kan avgjøres ut fra hvor mange personer i en befolkning som vil utvikle symptomer på sykdom hvis de utsettes for en mikroorganisme som kan forårsake en viss sykdom. Et annet mål for virulens er hvor raskt mikroorganismen og dermed infeksjonen sprer seg gjennom kroppen, og hvor stor sykelighet og dødelighet infeksjonssykdommen har.

En rekke virulensfaktorer avgjør hvor sykdomsfremkallende mikroorganismen er. Eksempler på virulensfaktorer er evne til å feste seg på og invadere vev, spredningsevne, toksinproduksjon og interaksjon med og eventuell ødeleggelse av vertscellen og vertens immunforsvar. En bakteries virulens sies å være redusert hvis dens evne til å trenge seg inn i verten og skade denne er svekket.

I mange tilfeller er det uklart hva virulens skyldes. Virulens kan være forskjellig hos ulike smittestoffer og hos ulike «individer» (såkalte stammer) av samme art. Den kan variere fra tid til annen hos samme stamme, avhengig av kvalitative eller kvantitative endringer av virulensfaktorer.

Det enkelte smittestoffs virulens kan være forskjellig overfor forskjellige dyrearter. Noen arter har bare virulens overfor en enkelt eller noen få dyrearter (f.eks. gonokokker og tyfoidfeberbakterier bare overfor mennesker), andre kan angripe mange forskjellige dyrearter (pest, miltbrann).

I laboratoriet kan en stammes virulens endres ved forskjellige metoder, øke den eller nedsette eller oppheve den slik at stammen blir svakt virulent eller avirulent (såkalt attenuert). Slike attenuerte stammer kan være meget verdifulle brukt som levende vaksine, idet en avirulent stamme kan utløse en lignende immunitet som en virulent stamme.