gonokokker

Gonokokker, små, kravfulle gramnegative bakterier som gir gonoré. Oftest overføres smitten ved seksuell kontakt, inkludert oralsex og analsex. Bakterien heter Neisseria gonorrhoeae og hører til slekten Neisseria.

Gonokokkene påvises ved dyrking og direkte mikroskopi fra urinrøret, livmorhalsen, endetarmen og svelget. For at bakteriene skal overleve, er det viktig med hurtig transport av prøven på egnet medium og tidlig utsæd av prøven på rike dyrkingsmedier. Bakteriene er avhengige av CO₂ for å vokse.

De er nært beslektet med Neisseria meningitidis, også kalt meningokokker, som er årsaken til såkalt smittsom hjernehinnebetennelse, en type meningitt. Gonokokker viser også slektskap med andre mer uskyldige bakterier, for eksempel Neisseria lactamica, som normalt finnes i svelget hos mange mennesker. Bakterier som utseendemessig og også biokjemisk er svært like, kan altså være svært forskjellige når det gjelder evnen til å fremkalle sykdom.

Bakteriene heter egentlig Neisseria gonorrhoeae, oppkalt etter den tyske legen Albert L. S. Neisser (1855–1916), som i 1897 oppdaget gonokokken i utflod fra urinrøret hos pasienter med gonoré. Denne navnebetegnelsen er i virkeligheten ikke helt rettferdig, for allerede i 1885 hadde en annen tysk lege, Ernst Bumm (1858-1925), klart å dyrke bakterien fra pasienter. Han kunne til og med overføre sykdommen til friske frivillige ved hjelp av slike bakteriekulturer.