Melatonin er et hormon som dannes i epifysen og som herfra føres gjennom blodet til mange organer. Det produseres rytmisk, stimuleres av mørke og hemmes av dagslys. Dette er en mekanisme som er avhengig av en nerveforbindelse mellom øyets netthinne og epifysen.
Les også om melatonin – legemiddel.
Produksjonen er størst i barne- og ungdomsårene, avtar med alderen og opphører ved høy alder. Den er større i vinter- enn i sommerhalvåret. Svingningene i melatoninkonsentrasjonen har betydning for vår oppfatning av døgnrytmen.
Melatonin settes i relasjon til kjønnsmodning og -funksjon (i samspill med de egentlige kjønnshormonene), antas å øke immunforsvaret og til en viss grad å beskytte mot visse kreftformer. Melatonin skal videre beskytte mot de kjemiske forbindelsene som er kalt frie radikaler, spille en rolle for aldringsprosessen og for de ulemper enkelte personer har etter flytransport over flere tidssoner, jetlag. Hos disse har man forsøkt å gi melatonin i tablettform, angivelig med godt resultat.
Noen dyrearter har begrenset avlssesong. Hos disse er det forholdet mellom dag- og nattlengde som setter i gang avlssesongen. Hos for eksempel sau og geit skjer dette om høsten, på synkende daglengde, hos noen arter på økende daglengde. I begge tilfeller er det endringene i melatoninproduksjonen som spiller den formidlende rollen i reguleringen av den seksuelle aktiviteten. Hos enkelte arktiske dyrearter, for eksempel svalbardreinen, skal den økte melatoninproduksjonen om høsten føre til nedsatt matlyst, noe som er gunstig på grunn av nedsatt tilgang på næring om vinteren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.