epifysen

Epifysen. Figuren viser en skjematisk og forenklet versjon av nervebanene (blå) som formidler lyssignalene fra øyet. De har sin første koblingsstasjon i hjernestammen (hypothalamus) i nær tilknytning til lokale nervecellekretser som gir opphav til vår innebygde, circadiane rytme. Signalet formidles videre fra hypothalamus til det øvre sympatiske halsganglion og derfra til epifysen hvor utskillelsen av melatonin blir hemmet av lysaktiverte signaler fra øynene. Utskillelsen av hormonet er derfor høyest om natten, og dette bidrar til å synkronisere vår innebygde døgnrytme med soldøgnet.

Epifysen. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Epifysen er en hormonproduserende kjertel som ligger midt i hjernen. Epifysen er viktig i forbindelse med reguleringen av døgnrytmen. Epifysen mottar impulser fra synsbanene via hypothalamus, samt fra den sympatiske grensestrengen.

Faktaboks

Uttale
epifˈysen
Etymologi

Av gresk epi, ‘på’, og fysein, ‘vokse’

Også kjent som
epiphysis cerebri, corpus pineale, konglekjertelen

Kjertelen er cirka 8–10 mm lang og 5 mm tykk. Av form minner den om en kongle, derav det latinske navnet pineale. Den dannes som en utvekst fra taket i mellomhjernens (diencephalon) tredje ventrikkel.

Epifysen er størst hos spedbarnet, relativt sett, men reduseres i størrelse allerede før puberteten. Hos voksne dannes det kalsiumsalter i kjertelen, slik at den blir synlig på røntgenbilder og således blir et landemerke ved orientering i hjernen. En forskyvning av epifysen kan tyde på at det er skjedd en romoppfyllende prosess, for eksempel en svulst i hjernen.

Funksjon

Kjertelens funksjon hos mennesket er ikke fullstendig klarlagt. Den produserer et hormon, melatonin, som er en kraftig antioksidant, avledet av serotonin. Melatonin har en klar sammenheng med døgnvariasjoner i aktivitet, også kalt cirkadiske rytmer, slik at vi blir trette om kvelden når produksjonen av dette hormonet er på sitt høyeste.

Indirekte mottar epifysen lysinntrykk via øynene. Lyset hemmer og mørke omgivelser stimulerer epifysecellenes (pinealocyttenes) produksjon av melatonin. Likevel er det åpenbart at også andre faktorer er med på å styre dette, siden også blinde har døgnrytme. Dessuten kan det se ut som om hormonet er med på å styre tidspunktet for pubertetens begynnelse.

Historikk

Fordi epifysen ligger i midten av hjernen, mente den franske filosofen og hobby-anatomen René Descartes (1596–1650) at organet formidlet forbindelsen mellom kropp og sjel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg