Plasmaferese er en prosess som går ut på å tappe blod fra en blodgiver eller pasient, beholde plasmaet og føre blodcellene tilbake til giveren.
Det er utviklet avanserte sentrifugebaserte maskiner (aferesemaskiner) som gjør plasmaferese til en enkelt gjennomførbar prosess.
Mens man fra en vanlig blodtapping oppnår cirka 250 milliliter plasma til transfusjon eller videre bearbeiding, får man ved plasmaferese cirka 600 milliliter plasma. Plasmaferese kan dessuten gjennomføres hyppigere enn vanlig blodtapping, fordi plasmaproteinene gjendannes raskere enn røde blodceller. En plasmaferesegiver kan gi plasma opp til hver 6. til 8. uke, eventuelt enda hyppigere ved spesielle behov. Det er viktig at venene til blodgiveren ikke overbelastes med stikking.
Ved terapeutisk plasmaferese tappes plasma fra pasienter. Når store deler eller hele plasmavolumet skal skiftes ut benytter man aferesemaskiner. Det plasmaet som blir tappet av pasienten erstattes med vanlig plasma, eventuelt supplert med albumin. Slik behandling kan være aktuell hos pasienter med Waldenstrøms makroglobulinemi. Ønsker man bare å fjerne bestemte faktorer fra pasientens plasma kan man anvende søylebaserte filtersystemer som holder tilbake den aktuelle plasmabestanddel, for eksempel LDL-kolesterol hos pasienter med hyperkolesterolemi, mens blodceller og resten av plasmaet tilbakeføres til pasienten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.