kolesterol

Kolesterol er en organisk forbindelse med mange viktige funksjoner, blant annet som bestanddel i cellenes membraner, som ledd i transport av fettsyrer i blodet og som forstadium til steroidhormoner. Kolesterol hører til fettstoffene, lipidene, og har et såkalt steroidskjelett (steroider) i sin kjemiske struktur. Kolesterol finnes mange steder i dyre- og menneskeorganismen, blant annet i de fleste av kroppscellenes membraner, både de som omgir cellene og de som finnes inne i cellene. Noen steder finnes kolesterol som sådan, men den lagres og transporteres hovedsakelig i forestret form, som kolesterylestere.

Faktaboks

uttale:
kolesterˈol
etymologi:
av kol- og gresk ‘stiv, fast’

Dannelse og funksjon

Strukturformel av kolesterol. Kolesterol er en viktig byggesten blant annet for mange hormoner.
Av .
Lisens: GNU GPL

De fleste av organismens celler produserer kolesterol, slik at vi ikke er avhengige av å få stoffet tilført. I cellene syntetiseres kolesterol fra acetylkoenzym A i en prosess som har 20–30 enzymatiske trinn. Kolesterol blir også tilført gjennom maten, i mengder som avhenger av kostens sammensetning.

Kolesterol har en rekke funksjoner i organismen, blant annet som viktig bestanddel av cellenes membraner. Den medvirker videre i blodets transport av fettstoffer, og er et forstadium i dannelsen av flere viktige stoffer, som blant annet steroidhormoner (kjønnshormoner og binyrebarkens kortikosteroider), gallesyrer og vitamin D.

Kolesterol i blodet

Opptak, transport og lagring av fettstoffer (lipider) foregår gjennom en rekke kompliserte prosesser, hvor kolesterol flere steder spiller en viktig rolle. Lipidene, som er uløselige i vandige løsninger, slik som blodplasmaet, må i blodet transporteres sammen med annet materiale. Dette skjer i såkalte lipoproteiner, som er små «pakker» med en indre del som blant annet inneholder kolesterylestere og en ytre kappe med både kolesterol og protein. Det er i disse lipoproteinene, som det finnes flere typer av, at mesteparten av blodets kolesterol finnes og måles.

To av blodets viktigste transporterende lipoproteiner er LDL (low density lipoprotein; den «dårlige» kolesterolen) og HDL (high density lipoprotein; den «gode» kolesterolen). LDL og HDL utgjør til sammen den alt vesentlige kolesterol i blodet. Kolesterolnivå i blod angis som mmol/l, og vanlige verdier hos voksne kan være 4–6. Tidligere ble kolesterol i blodet angitt som mg/dl og tilsvarende vanlige verdier var da 150–250.

Kolesterol, helse og sykdom

Kolesterol. Utvikling av aterosklerose (åreforkalkning) fra en helt ren uskadet blodåre til en blodåre med avleiringer av fettstoffer og kalk som gir forsnevring av hulrommet i åren. Utviklingen av aterosklerose er et samspill mellom flere faktorer: høyt kolesterolinnhold i blodet, spesielt LDL-kolesterol (gule kuler), dessuten høyt blodtrykk, skade av cellene som kler innsiden av blodårene (endotelcellene), og blodplater (blågrønne kuler) som klumper seg sammen på det skadede området for å reparere skadene. Kolesterol og andre stoffer avleires i åreveggen, slik at hulrommet i blodåren blir mindre.

Av /KF-arkiv ※.

Kolesterol og kolesterolomsetning spiller en rolle ved flere sykdomstilstander. Mye kolesterol skilles ut med gallen, og gallesteiner består for en stor del av kolesterol. Ved visse sykdommer, for eksempel diabetes og hypotyreose, kan mengden kolesterol i blodet være økt som følge av sykdommen. Det finnes også tilstander med nedarvet, betydelig forhøyet kolesterolnivå i blodet, blant annet en type som først ble beskrevet av de norske medisinerne Müller og Harbitz.

Arteriosklerose

Mye oppmerksomhet er rettet mot den rollen kolesterol spiller for utvikling av arteriosklerose (åreforkalkning). Det er nemlig de kolesterolrike LDL-partiklene som tenderer til å avleires i blodårenes vegger. Erfaringsmessig er det en sammenheng mellom kolesterolnivå i blodet og sannsynligheten for at det skal utvikles symptomgivende arteriosklerose, med for eksempel angina pectoris eller hjerteinfarkt. Sannsynligheten for slik sykdomsutvikling er større jo høyere kolesterolnivået er, selv om det også ved høye nivåer bare er noen som utvikler sykdom. Mange andre faktorer enn kolesterolnivå virker for øvrig inn når det gjelder slik sykdomsrisiko, for eksempel røyking eller høyt blodtrykk.

Påvirkende faktorer

Kolesterolnivået i blodet er avhengig av kostens innhold av fett generelt, spesielt da mettet fett. Et vedvarende høyt inntak av mettet fett ser ut til å kunne føre til økt kolesterolnivå i blodet. Dette ser ut til å spesielt gjelde de mettede fettsyrene laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre. Umettet fett har ikke den samme effekt, og er derfor gunstig i føden. Mettet fett finnes særlig i melk og melkeprodukter, hard margarin, palmefett, kokosfett og kakaofett, mens umettet fett finnes i planteoljer og i fisk og sjødyr.

Det har også vist seg at inntak av store mengder karbohydrater i form av stivelse eller sukker vil kunne øke kolesterolinnholdet. Årsaken er at leveren under slike forhold omdanner karbohydratene til fett, hovedsakelig i form av palmitinsyre. Fordi kroppen selv danner mesteparten av kolesterolet, er matens kolesterolinnhold ikke regnet for å være av betydning. Personer med hyperkolesterolemi anbefales likevel å redusere inntaket av kolestrolrik mat. Spesielt kolesterolrike matvarer er melkefett, eggeplommer, lever og skalldyr.

Med våre vestlige kostvaner vil kolesterolnivået i blod, som er lavt hos spedbarn, øke mot voksen alder og ligge forholdsvis høyt sammenlignet med det hos befolkninger med andre kostvaner. I det sørlige Japan, hvor kosten inneholder lite fett, er således middelaldrende menns gjennomsnittlige kolesterolnivå 40 prosent lavere enn hos menn i samme alder i Oslo.

Måling av kolesterol

Sammenhengen mellom kolesterolnivå og sannsynligheten for utvikling av hjerte- og karsykdom har gjort det vanlig å måle kolesterolnivå i blodet hos mange voksne. Vurderingene av nivået og av hvilke tiltak som eventuelt anbefales er noe avhengig av personens alder, idet unge mennesker gjerne ligger noe lavere i nivå enn eldre.

En vanlig vurdering er at det er bra om totalkolesterol i blodet hos voksne er lavere enn 5 mmol/l. Ligger nivået over dette, gis gjerne kostråd, blant annet om mindre inntak av kolesterolrike matemner og av fett generelt, spesielt mettet fett. Jo høyere kolesterolnivået er, jo viktigere er det med innsats på kostsiden. Ved høye verdier (over 6–7 mmol/l), og spesielt ved meget høye verdier (over 8 mmol/l), anbefales ofte i tillegg bruk av kolesterolsenkende legemidler, som det finnes flere av.

Ved vurdering av kolesterolnivået i blod er ikke bare totalmengden viktig, men også forholdet mellom HDL og LDL. Jo større andel av totalkolesterolet som utgjøres av HDL, jo bedre regner man vedkommendes situasjon for å være.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg