vener

Blodprøver tas som regel fra vener. Her har det blitt tatt en blodprøve fra en vene i albuen. Etter at blodprøven er tatt og nålen trukket ut, holder blodprøvetakeren eller pasienten en bomullsdott (tupfer) over såret så det skal slutte å blø. Tupferen holdes så gjerne fast med en bandasje i noen timer i etterkant.

Blodprøvetaking
Av /Shutterstock.

Blodomløpet. De største venene, sett forfra.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Vener er blodårer som fører blodet til hjertet fra kroppen. Blodårer som fører blod fra hjertet til kroppen kalles arterier. Ofte følger to mindre vener en arterie i kretsløpet.

Faktaboks

Etymologi
latin: vena, flertall: venae
Også kjent som
samleåre entall forkortes 'v' flertall forkortes 'vv'

De fleste venene samler oksygenfattig blod fra kroppen og fører det til hjertet og lungene. Venene i armene og beina er synlige under huden. De har veneklaffer som hindrer at blodet strømmer «feil vei», det vil si vekk fra hjertet. Blodtrykket i venene er svært lavt, sammenliknet med trykket i arteriene.

Funksjon

Venenes funksjon er å samle blod fra kapillarene ute i vevet og føre det til hjertet. Venene pulserer derfor ikke. De minste venene som samler blodet fra kapillarene kalles venoler. De samler seg til større vener som tømmer blodet sitt i de to store hulvenene (vena cava superior og vena cava inferior), som munner fra hver sin side inn i hjertets høyre forkammer.

De fleste vener fører oksygenfattig blod. Unntakene er lungevenen (vena pulmonalis), som fører blod fra lungene til hjertets venstre forkammer, og navlevenen hos fosteret (vena umbilicalis), som fører blod til høyre forkammer. Begge disse fører oksygenrikt blod.

Fordi mange av venene ligger like under huden, mellom denne og muskulaturen, vil de også ha betydning for temperaturreguleringen i kroppen. For eksempel vil årene på håndbaken blir større på varme dager og mindre i vinterkulden. Samtidig går det i ekstremitetene dypere, sentrale vener sammen med tilsvarende arterier. Forbindelsen mellom de dype og de overflatiske venene kalles kommunikanter eller kommunikantvener.

Oppbygning

Vene. Benets og armens overflatiske vener.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Veggene i venene er i hovedtrekk bygget opp på samme måte som arteriene, med tre lag:

  • tunica intima, det innerste laget som består av celler (plateepitel)
  • tunica media, det midterste laget, som består av ett eller to lag glatt muskulatur med bindevev. Dette laget er vesentlig tynnere i venene enn i arteriene
  • tunica adventitia, det ytterste laget, som består av løst bindevev som fester venene til omgivelsene, samtidig som det muliggjør en viss innbyrdes bevegelighet

Grensene mellom de enkelte lagene er mindre markert i venene enn i arteriene.

Venenes diameter kan være svært forskjellig, fra under én millimeter (venoler) til over én centimeter. Et område hvor venen er særlig utvidet kalles ofte venesinus.

Veneklaffer

Ettersom blodtrykket i venene er svært lavt, er de ikke selv i stand til å føre blodet opp til hjertet. Blodet strømmer passivt ved en trykkgradient: på venesiden er det høyere trykk ute i kroppen enn i hjertet. Til hjelp for dette er venene i armene og beina utstyrt med lommeformede veneklaffer (valvulae venarum) av bindevev, innvendig kledd med intima. De gjør det mulig å føre blodet mot tyngdekraften opp til hjertet ved hjelp av den omkringliggende skjelettmuskulaturens aktivitet.

Klaffene deler venen i flere mindre enheter i opptil 20 cm avstand, og minsker dermed trykket som blodsøylen ellers ville utøve på åreveggen. Da veneklaffene hindrer tilbakestrømming av blodet, vil musklene i armene og beina klemme åreveggen sammen og på den måten presse eller pumpe blodet mot hjertet.

Dersom åreveggen svekkes eller forkalkes, kan det resultere i at klaffene ikke slutter ordentlig sammen og blir utette. Derved vil presset av blodsøylen utvide venene ytterligere, noe som kan føre til forandringer i venenes vevsstruktur (åreknuter).

I bryst- og bukhulen, og i hjernen, er det ikke veneklaffer. Her føres blodet oppover ved hjelp av de endrede trykkforholdene som skyldes at vi puster, samt ved forkamrenes trykkreduksjon ved senkningen av klaffeplanet. Fra de delene av kroppen som befinner seg høyere enn hjertet, påvirkes veneløpet av tyngdekraften. Trykket her er derfor noe mindre enn i underekstremitetenes vener, og åreveggen er enda tynnere. Et hemodynamisk særtilfelle finner vi i leverens portvene (vena portae), hvor media-muskulaturen fører blodet mot leveren i regelmessige kontraksjoner.

Venene i armene og beina har klaffer som hindrer tilbakestrøm av blod. Muskelsammentrekning gjennom vanlig aktivitet vil trykke på utsiden av venene og virker som en pumpe.

Av /Shutterstock.

Blodtrykket i venene

På grunn av venenes lave blodtrykk, er deres muskellag generelt vesentlig tynnere enn i arteriene, og det er heller ikke så mye elastiske fibre. Likevel er de i prinsippet bygget opp på samme måte, og er forsynt med egne blodkar (vasa vasorum) til den glatte muskulaturen. De forsynes sensorisk og motorisk av det autonome nervesystemet.

Trykket hos en stående normalperson er omtrent:

Sykdommer i venene

En av de vanligste tilstandene knyttet til venene er åreknuter (varicer). Man kan også få blodpropper i venene (venetrombose), spesielt i forbindelse med betennelsesprosesser (årebetennelse).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg