Trombopoiese
Trombocytter dannes fra hematopoietiske stamceller i benmargen.
Av /Rice University.
Lisens: CC BY 3.0
Blodutstryk med blodplater og røde celler
I blodsirkulasjonen er blodplatene små og runde
Blodutstryk med blodplater og røde celler
Lisens: CC BY SA 3.0

Blodplater er små, fargeløse og kjerneløse cellefragmenter i blodet. De produseres fra store, spesialiserte celler (megakaryocytter) i beinmargen, og er viktige for å forhindre blødninger.

Faktaboks

Også kjent som

trombocytter

Blodet har normalt 145 til 390 milliarder (109) blodplater per liter blod. Diameteren er 2–5 mikrometer og tykkelsen 1–2 mikrometer. Levetiden er fra åtte til ni dager.

Produksjon

Blodplatene lages fra megakaryocyttene i beinmargen. Fra hver megakaryocytt lages det flere tusen blodplater ved at den skyter ut deler av cellemembranen inn i et lite blodkar (sinusoide). Der snøres cellemembranen av slik at det lages en blodplate bestående av et lite cytoplasma-fragment fra megakaryocytten. Blodplaten kan så sirkulere fra sinusoiden og videre ut i blodkretsløpet.

Blodplatene kan ikke selv lage proteiner. De får med seg disse fra korn/granula i megakaryocyttens cytoplasma. Disse kornene inneholder mange signalstoffer som hjelper til med å stoppe blødning når blodplaten senere blir aktivert.

Antall blodplater i blodet reguleres via trombopoietin. Trombopoietin stimulerer stamcellene i beinmargen til å lage flere megakaryocytter og derved også blodplater. Trombopoietin lages i konstante mengder i leveren. Stor mengde av blodplater vil føre til lavere konsentrasjon av trombopoietin i blod fordi blodplatene bryter ned trombopoietinet i blodet. Motsatt vil liten mengde blodplater i blodet føre til høyere nivåer av trombopoietin, og derved økt produksjon.

Funksjon

Blodplateplugg
Ved skade på en blodåre vil det straks feste seg blodplater til blodåreveggen. Platene vil da aktiveres og sende ut mange utstikkere fra cytoplasma. Disse vil igjen binde seg til andre blodplater og fibrin, slik at det oppstår en plugg som stopper blødningen.
Blodplateplugg
Lisens: CC BY SA 3.0

Blodplatene har stor betydning i hemostasen, det vil si prosessen som forhindrer eller stanser blødninger. I kroppen vil det til stadighet oppstå hull eller rifter i små blodårer. Disse må tettes raskt for at det ikke skal oppstå blødning.

Blodplatene fester seg på skadestedet ved å binde seg til kollagen og von Willebrand-faktor. Deretter blir blodplatene aktivert. Ved aktivering skyter de ut mange utløpere fra cellemembranen. Ved aktivering vil de også skille ut signalstoffer som aktiverer andre blodplater, og som fører til at blodårene trekker seg sammen (vasokonstriksjon) og produksjon av fibrin, en koagulasjonsfaktor. Utløperne vil binde seg til andre blodplater og fibrin slik at det til slutt dannes en solid plugg som tetter igjen hullet og stopper blødningen.

Blodplatesykdommer

Blodplatesykdommer vil ofte gi blødningstendens. Hudblødninger og slimhinneblødninger er mest vanlig ved blodplatesykdom. Hudblødningene er som oftest små, blå-lilla punkter (petekkier). Slimhinneblødninger kan for eksempel være neseblødning, blødning fra munnen, rikelig menstruasjonsblødning eller blødning fra magesekk eller tarm.

Vi er utstyrt med ekstra mange blodplater for å unngå blødninger i ekstreme situasjoner som ulykker og fødsel. I en normal hverdag klarer vi oss godt så lenge blodplatene er over 20 til 30 milliarder per liter blod. Alvorlige blødninger pleier ikke å forekomme før nivået går under 10 milliarder per liter. Eksempler på sykdommer som gir lave blodplater er immunologisk trombocytopeni (ITP) og trombotisk trombocytopen purpura (TTP).

Ved et svært høyt blodplatetall, over 1000 milliarder blodplater per liter blod, kan man paradoksalt nok også oppleve blødning. Dette er fordi blodplatene forbruker von Willebrand-faktor, som er en viktig substans i blod og blodårevegg for å stoppe blødninger. Essensiell trombocytose er et eksempel på sykdom der det lages for mange blodplater.

Til slutt kan man ha normalt antall blodplater, men likevel blødningstendens hvis de fungerer dårlig. Eksempler på dette er medfødte blodplatesykdommer og myelodysplastisk syndrom.

Endret blodplatekonsentrasjon

Ofte skyldes ikke endret blodplatekonsentrasjon sykdom på blodplater eller megakaryocytter i seg selv. Fordi det er den totale mengden blodplater som bestemmer nivået av trombopoietin, kan for eksempel et høyt blodplasmavolum, som ved svangerskap, gi lav konsentrasjon av blodplater. Fordi milten er et reservoar for blodplater, vil man av samme grunn typisk ha lav konsentrasjon av blodplater ved forstørret milt, og høy konsentrasjon hvis milten er fjernet.

Reaktiv trombocytose er en vanlig tilstand der det er økt konsentrasjon av blodplater på grunn av andre sykdommer eller tilstander. Typiske eksempler er jernmangelanemi, betennelse, kreft og nylig kirurgi eller vevsskade.

Legemidler som påvirker blodplatene

Blodplatene er den største bestanddelen i blodpropper i arteriene, i motsetning til blodpropper i venene, der fibrin er viktigst. For å forhindre blodpropper i arteriene, som for eksempel hjerte- eller hjerneinfarkt, er det vanlig å bruke blodplatehemmende medisiner.

Acetylsalisylsyre reduserer produksjonen av tromboksan A₂ ved å hemme syklooksygenase-enzymet i blodplatene. Tromboksan A₂ skilles ut av blodplatene når de aktiveres, og aktiverer andre blodplater igjen ved å binde seg til Tromboksan A₂-reseptorer. Tromboksan A₂ fører også til at blodårene trekker seg sammen, som er en viktig del av hemostasen.

En annen vanlig blodplatehemmende medisin er ADP-reseptorantagonister. ADP (adenosindifosfat) er et viktig signalstoff som aktiverer blodplatene. Medikamentene i denne gruppen blokkerer blodplatereseptoren til ADP og reduserer derved aktiveringen av blodplatene.

NSAID-preparater, som for eksempel ibuprofen og indometacin, er betennelsesdempende legemidler. De hemmer syklooksygenase-enzymet og har som bivirkning at de reduserer produksjonen av tromboksan A₂ og derved hemmer blodplatefunksjonen noe.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg