øyedråper, flytende legemidler til å dryppe på øyets overflate. Øyedråper kan f.eks. være aktuelle ved øyebetennelse og grønn stær.

Øyedråper består av sterilt vann som er tilsatt et virksomt stoff (f.eks. kloramfenikol), dessuten inneholder vannet ofte et konserveringsmiddel som skal hindre bakterievekst i oppbevaringsflasken.

Enkelte typer øyedråper brer seg med tårevæsken og virker på utsiden av øyet, mens andre trenger inn i selve øyet.

Det meste av øyedråpen vil vanligvis passere via tåreveiene ned til nese og svelg og bli suget opp i kroppen. Hvis dette fører til bivirkninger, kan det være nyttig etter dryppingen å klemme på huden over tåreveien mellom nedre øyelokk og tåresekken, slik at denne drenasjen reduseres og mer av dråpen får virke i øyet.

Øyedråpeflasker er laget slik at man kan dryppe dråpene rett inn i øyet fra flasken. Ved inndryppingen trekker man nedre øyelokk nedover, slik at dråpene faller mellom innsiden av øyelokket og selve øyeeplet.

Hvis man skal dryppe øynene til et lite barn som samarbeider dårlig, kan man legge barnet flatt på ryggen med øynene lukket. Man drypper deretter øyedråpen inn i øyevinkelen, barnet kan så åpne øynene slik at væsken renner inn på selve øyeeplet. Hvis man er i tvil om man har truffet med den første dråpen, kan man dryppe en ekstra dråpe rett etterpå. Et eventuelt overskudd vil renne ut på huden. Det betyr også at hvis man på samme tid skal dryppe med flere forskjellige øyedråper, må man la det gå litt tid (ca. 5 minutter) mellom de forskjellige øyedråpene, slik at alle får anledning til å virke.

De fleste øyedråper skal oppbevares kjølig, og de bør ikke brukes lenger enn en måned etter at flasken er åpnet. Øyedråper som under bruken har skiftet farge eller er blitt uklare eller grumsete, bør ikke brukes lenger. Se også øyesalve.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.