Parafili, uttrykk som brukes for å beskrive seksuelle preferanser som ikke er basert på tiltrekning til personer.  

Parafilier karakteriserer folk som har uvanlige veier til seksuell tenning og erotisk nytelse. Dette kan inkludere fantasier og seksuelle handlinger knyttet til objekter, gjerne som ikke ellers er forbundet med seksuelle aktiviteter eller situasjoner. Seksuell orientering, om en er homofil, bifil, polyfil, panfil eller heteroseksuell, og kjønnsidentitetsutfordringer, om en opplever kjønnsidentiteten sin i samsvar med kjønnsorgenene eller ikke, tilhører ikke parafiliene.

Uttrykket parafili brukes langt mindre enn før, og kan med fordel erstattes med «uvanlige seksuelle tenningsmønstre».

Parafilier kan variere fra ulike tenningsmønstre som inngår i det som regnes som vanlige menneskelige seksualitet, til mer omfattende, tidvis farlige og/eller ulovlige og krevende ritualer. 

Listen over ulike parafilier er lang. De mest kjente eksemplene er ekshibisjonismefetisjismefrotteurismekikkingmasochismepedofili og sadisme

Som i all annen seksualitet er det avgjørende hvordan den enkelte forvalter sine tenningsmønstre. At personer begår overgrep eller utfører ulovlige eller krenkende handlinger springer ikke ut av tenningsmønsteret i seg selv, men hvordan det forvaltes.

Fordi tenningsmønstret er forskjellig fra det som er vanlig, og fordi uvanlig seksualitet er forbundet med tabu, vil parafili ofte vekke følelse av skam og skyldfølelse hos den det gjelder. Noen kan også oppleve å bli møtt med forakt, avsky og fordømmelse fra omgivelsene. Det har imidlertid blitt mer vanlig og akseptert at mennesker har forskjellige veier til tenning og erotisk nytelse, uten at noen av disse veiene i seg selv representerer noe som skal gjøres til gjenstand for fordømmelse.

Den tysk-østerrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing (1840–1902) beskrev i 1880-årene en rekke «avvikende» seksuelle atferdsformer som han betegnet som sykelige (patologiske) tilstander. Det normale var heteroseksualiteten med samleie mellom mann og kvinne. Bak normalitetsoppfatningen lå et naturalistisk syn på seksualitetens formål, nemlig artens forplantning. Utfoldelse som avvek fra forplantningens formål, ble oppfattet som tegn på sykdom.

Tankegangen gikk ut på at man helst skulle forebygge, eller i hvert fall behandle, perversjoner som for eksempel masturbasjon, ellers kunne de få alvorlige psykiske og fysiske konsekvenser for individet.

Synet på hva som er avvikende eller sykelige former for seksuell utfoldelse, har variert over tid. Helt opp til vår egen tid ble masturbasjon oppfattet som en sykelig avviksform, til tross for at praktisk talt alle hadde erfaring med dette fra sin egen seksualitet. Fagfolks oppfatning av homoseksualitet har også gjennomgått endringer fra å bli omtalt som en unormal eller pervers tilstand, til i dag å være en vanlig seksuell variasjonsform.

Betegnelsen parafili ble gradvis erstattet av perversjon. På slutten av 1900-tallet ble imidlertid betegnelsen parafili igjen tatt i bruk i faglig sammenheng, blant annet i den psykiatriske diagnoselisten DSM-IV.

Foreslå endring

Kommentarer

1. november 2015 skrev roger Robberstad

Er ikke BDSM fjernet fra denne lista? Altså sadisme? Med vennlig hilsen Roger Robberstad

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.